Er det helt tilfeldig at ”Nytt fra kontoret Nr 13” skal handle om kritikken? Neppe. Men nå er bloggføringen om tilblivelsen av ”Natten drømmer om dagen” kommet til en ende. Om et par uker er boken i butikkene, og kritikerne skal si sitt.
Hvor jævelig er det egentlig å få sin egen tekst bedømt av andre?
Svaret er at det er litt opp og ned.
Men først og fremst er det viktig å være klar over at kritikken – uansett hvordan den måtte være, også er en del av forfattertilværelsen, på samme måte som tekstbearbeiding og korrektur. Og mens mange oppgir forfatterskapet sitt på grunn av det som oppleves som utidig innblanding i teksten fra redaktøren, er det også mange som rett og slett ikke orker flere runder med kritikerne. Du skal ha god rygg dersom du skal orke å bli kalt en idiot i full offentlighet i år etter år. Av en idiot som har hastelest den teksten som du har båret i hjertet ditt, og pleid etter alle kunstens regler. Men igjen: Tåler du ikke juling, må du finne på noe annet å drive med.
Om du må finne deg i alt? Ja. Alt. Og så må du holde kjeft. Den skadeskutte forfatteren som roper i offentligheten, skaper seg selv automatisk om til riksklovn. Les mer →
Et tog kommer inn på stasjonen. Den boken det her skal være snakk om, begynner med lokførerne Roland og Luciano som småprater seg imellom mens de sakker farten på syv hundre og femti tonn passasjertog. (Heter det sakke farten eller saktne farten, forresten? Den urutinerte oversetteren lover seg selv å slå opp i ordbøkene.) I mellomtiden er det Roland som holder hånden på kjørekontrolleren. Akkurat den glosen dro jeg inn til nærmeste jernbanestasjon for å innhente. Samtidig fikk jeg med meg endebutten. Det er sånne ord man ikke nødvendigvis lærer i løpet av et mellomfag. Dette var sommeren 1977. Det var ennå ikke avgjort at jeg skulle bli oversetter, men jeg var kommet til det siste hinderet før den eventuelle løpebanen. Jeg skulle levere en prøveoversettelse av prologen til spenningsromanen Out, som hadde ligget en tid på bestselgerlistene i Frankrike.
Anja Høvik Strømsted fra Nanset i Larvik har studert ved forfatterstudiet i Bø og har senere tatt Litterær gestaltning ved Göteborgs Universitet. Hun startet COPBooks i 2011, et skandinavisk og internasjonalt publiseringskollektiv, og torsdag 16.08 debuterte hun med poesibok på Aschehoug forlag. Slippfesten foregikk på Sound of Mu i Oslo , og der kunne de fremmøtte høre Mette Moestrup, Aasne Linnestå og Anna Kleiva lese, Nina Fjeldet på fele, Anja Høvik Strømsted & Elin Øyen Vister opptre med Darth Vader og Erik Skodvin / Svarte Greiner spille, før DJ Sunshine & DJ Ingebling spilte opp til videre fest og dans.Tittelen på boken er “Darth Vader-eskalasjonen” og beskrives som en eksperimentell diktbok hvor den klassiske litteraturen og populærkulturen møtes i frisk fusjon. 
Trine Pettersen fra Larvik publiserte i juni boken “Lyspunktet – når volden tar slutt”, der hun forteller sin historie om oppveksten, en historie om hvordan det er og være barn i en familie hvor pappa brukte vold mot mamma. Boken har forord av justisministeren, og en rekke fagpersoner har også bidratt i boka. Nå reiser familien tvil om sannhetsgehalten, og faren og søsteren til Trine går rettens vei for å få stoppet boka.– Jeg var bare 4 – 5 år og kunne ikke klokka, men ennå følte jeg på meg at nå kommer snart pappa hjem, så nå må jeg inn og passe på mamma så ikke pappa dreper henne. Jeg så at pappa slo og tok kveletak på mamma, derfor kunne jeg ikke være med venninner hjem jeg måtte jo passe på mamma. 
Jeg tenkte jeg skulle skrive en presentasjon av hovedpersonen i 
Litteraturmagasinet.no 