Det finnes bøker du aldri glemmer, bøker som gjør deg klokere og sterkere.
”Alltid Alice” er en slik bok. Den gir et bilde på hvor nådeløst livet kan være, og en påminnelse om at vi må leve her og nå. Ingen av oss har noe garanti om morgendagen.
Alice Howland er femti år og jobber som professor ved universitetet i kognitiv psykologi ved Harvard.
Hun er en ettertraktet foredragsholder og anerkjent forsker, lykkelig gift og har tre voksne barn.
Livet går på skinner, det er spennende og utfordrende og Alice nyter det.
Så begynner det å glippe. Det er små urovekkende hendelser. Hun finner ikke nøklene sine. Hvor er mobiltelefonen? Hun glemmer å registre avtaler.
Men dette er da normalt? Hvem har ikke opplevd slikt?
Først avfeier hun det med stress og overgangsalder, men da hun en dag er ute å jogger, og plutselig ikke finner veien hjem, får hun en grusom mistanke.
Mild demens? Alzheimer?
Hun får stilt diagnosen og den er nådeløs: tidlig alzheimer.
Livet for henne og familien blir snudd fullstendig på hodet.
Ektemannen er også en anerkjent forsker, og høyt oppe i samfunnet. Han har ingen planer om å avbryte karrieren for å passe på sin kone.
Derfor har Alice en kriseplan. Hun har en mappe på sin datamaskin som heter ”sommerfugl”. Men vil hun greie å åpne den, og gjennomføre avtalen hun har med seg selv, når tiden er inne?
Etter å ha lest denne boken, tenker jeg på hvor viktig det er at vi respekterer hverandre uansett. Tidlig alzheimer er svært sjelden, men at foreldrene våre blir demente når de er gamle, er noe mange opplever. Da må vi huske på respekten og verdigheten.
”Alltid Alice” er gripende, vakker og svært realistisk. Du må være laget av stein – hvis denne boken ikke berører.
Jeg måtte under lesing, minne meg selv på at dette var en roman. Jeg vet jeg blir trist av å lese slike bøker, men jeg gjør det allikevel.
Anbefalt av Liv Gade, bokinspirator
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer