Hva har padder med påmalte brunstvorter, kald fusjon, Piltdown-mannen, N-stråler og den klonede hunden Snuppy til felles? Det får du svar på hvis du leser forfatter Erik Tunstads siste bok. Boken har tittelen “Juks. Hvordan forskere svindler, og hvorfor det ikke er så farlig.”
Tjømebosatte Erik Tunstad lanserte nylig boken på Humanist forlag. Forfatteren presenterer de dummeste, de smarteste, de sleipeste og de mest spektakulære forskningssvindlerne verden hittil har sett. Boken er en kavalkade over smålåtne og storslåtte forskningssvindler fra 1700-tallet og frem til i dag – fra Joann Beringers fossile frosker, komplette med hud, øyne og kjøtt på beina (og i ferd med å pare seg!), til vår egen Jon Sudbø, som en stakket stund fikk oss til å tro at vi kom til å dø av å ta en Paracet.
Erik Tunstad diskuterer berømtheter som Darwin, Einstein, Mendel og Pasteur – og spør om man kan anvende nåtidens regler om redelighet i forskning på fortiden. For hvor hadde vitenskapen vært i dag om vi ikke av og til, opp gjennom historien, hadde latt ett og annet råttent eple eller en og annen “eager lab assistant” følge Jenks lov? Her får du lese om de dummeste, de smarteste, de sleipeste og de mest spektakulære forskningssvindlerne verden hittil har sett – de som til nå er avslørt, vel å merke … .
I følge forlaget er JUKS en morsom bok, selv om den handler om et svært viktig, meget alvorlig og til dels svært vanskelig felt.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer