Tekst og foto Myriam H . Bjerkli 
Da Ritva Fyhn-Pettersen skulle sortere bøkene i bokhylla i stua, valgte hun en litt utradisjonell løsning. hun sorterte bøkene etter farge. Resultatet har blitt en bokhylle som også er blitt et vakkert blikkfang.
– Det var litt tøft å skille bøker som hører sammen, forteller Ritva. – Men jeg angrer ikke.
I en tid hvor salget av e-bøker stadig øker, er det likevel mange av oss som fremdeles trives best med å lese bøker på gamlemåten. Og selv om et lesebrett kan inneholde tusenvis av titler, er det allikevel noe spesielt med det å kunne omgi seg med bøker. Det å kunne se, lukte, holde og bla i dem, rent fysisk.
– Det her ble ikke noe ordentlig stue for meg, før jeg fikk bøkene på plass, forteller Ritva Fyhn-Pettersen og mønstrer den ene endeveggen i stua, som er fylt av bøker i alle regnbuens farger. – Jeg har hatt lyst til å gjøre det lenge, men det er først nå jeg har fått gjennomført det, forteller Ritva Fyhn-Pettersen. – Jeg prøvde først å la fargene følge regnbuen, men det ble litt kjedelig. Det fungerer bedre nå, selv om det var litt tøft å skille bøker som hørte sammen.
Ritva, som selv nylig debuterte som forfatter med barneboken «Cornelia flytter i fosterhjem», forteller at hun i tillegg til stueveggen med skjønnlitterære bøker, også har 30 kilo med kokebøker, mange barnebøker på barnerommene og en egen hylle med bare sangbøker.
– Jeg elsker virkelig bøker. Og jeg liker å eie dem. Å kunne plukke dem fram på ny for å lese dem om igjen. Jeg tror ikke lesebrett blir helt det samme. Hun ler. -Jeg har til og med problemer med å låne bøker på biblioteket, da må jeg jo levere bøkene fra meg igjen. Ritva forteller at hun er oppvokst med bøker. – Moren min leste bestandig for meg da jeg var liten. Jeg husker også tidligere, da jeg var medlem i en bokklubb. Den dagen det kom ny bok var hellig. Da gjorde jeg ikke annet enn å lese.
I dag er hun med i en bokring, og synes det er spennende. – På den måten leser jeg bøker, som jeg antakelig ellers ikke ville ha lest. En av de mest fantastiske bøker jeg har lest er «Saman er vi mindre aleine» av Anna Gavalda, den anbefales på det varmeste. Selv om jeg vanligvis ikke er så begeistret for nynorsk, var det rett og slett en fantastisk. bok. Den handler om fire forskjellige mennesker som bor under samme tak i Paris, men det er også rett og slett en bok om livet. Ritva ser drømmende ut i lufta, etter hvert som minnene strømmer på. – Gifttreet av Barbara Kingsolver var også en flott bok, skrevet på en helt spesiell måte.
Hun går bort til bokylla iog plukker ut en av bøkene. – Jeg leser gjerne bøker om igjen, og dette er den første voksenboken jeg leste. «Det angår også deg» av Herman Sachnowitz. Den har jeg lest mange ganger siden. Hun setter den tilbake på plass, sammen med de andre brune bøkene. – Barnebøkene har jeg ikke plass til her, så de står inne på barnerommene, Men en av barnebøkene jeg husker gjorde stort inntrykk på meg er boken, «Den hemmelige hagen». Ritva blir stille et øyeblikk. – Jeg husker faktisk ikke helt hva den handlet om, sier hun litt forundret. Men jeg husker veldig godt stemningen den ga meg. Hun smiler. – Det er kanskje en av de bøkene jeg bør lese om igjen…
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer