Lillian W. Skow ga i 2010 ut familiesagaen ”Størst av alt”, som fikk gode kritikker og solgte svært bra. Nå har hun akkurat kommet ut med en ny bok, ”Skyld – en familiesaga”. Og om i sin forrige roman har hun også denne gangen gravd seg bakover i egen slekt.
Lillian er en godt voksen dame, som etter et langt arbeidsliv som lærer med god samvittighet kunne satt seg til i sofaen med et strikketøy, eller nytt pensjonisttilværelsen i varmere strøk. Men isteden har hun altså nok en gang brukt timer på research og skriving, lett etter opplysninger og ord. Hva er drivkraften?
– Jeg har fått minst 1000 gode tilbakemeldinger etter at jeg ga ut “Størst av alt”. Det var veldig gledelig. Og veldig motiverende i forhold til å skrive videre. I tillegg var det rett og slett et ønske om å få vite mer om egen slekt. Far fortalte aldri stort om sin egen far. Jeg ville gå opp spora etter farfar før de ble helt borte. Men det var ikke helt enkelt, jeg ble advart av noen i familien. Hvorfor skulle jeg grave i noe som far og onkel selv ikke hadde fortalt om?
Lillian W. Skow lot seg ikke stoppe, kanskje heller tvert imot.
– Selv mener jeg at historien er menneskelig og har så mange kjente plot, at mange vil kunne nikke gjenkjennende til den. Vi tenker annerledes nå om en del saker som har med mellommenneskeligge forhold å gjøre, enn de gjorde for 100 år siden, eller bare for 20-30 år siden for den sakens skyld. Dessuten, da jeg startet var jeg overbevist om at farfar var en kjernekar sånn innerst inne. En kar som jeg gjerne ville finne fram til.
Skow rister litt tvilende på hodet. – Men jeg er ikke helt sikker på om jeg fant ham.
Underveis har det vært mye reising. Den første halvdelen av boka foregår langt nord. Skow har derfor vært både i Bodø, Narvik og Ofoten for å møte familiemedlemmer hun aldri har møtt før, men som kanskje kunne fortelle henne en liten bit av historien.
– Jeg har møtt “fremmede” tremenninger som hver hadde sin lille bit å dele med meg av sin egen og vår felles familiehistorie. I Ofoten var jeg to ganger, og siden siste del av boken foregår i Drammen, så har jeg vært en tur der også, for å gå opp stedene jeg skulle skrive om og for å besøke Byarkivet i Drammen. Far fikk høre om en avdød halvbror da han selv var langt oppe i 80-årene. Den halvbroren ble en betydningsfull mann, bl.a. generalsekretær i Foreningen Norden i “alle” år. Som nyfødt ble han bortsatt i Stokke, og jeg har vært på gården der et par ganger, en gang sammen med en av mine “nyoppdagede” halvfettere. I tillegg har jeg funnet mye informasjon over internett + korrespondanse. Det har vært mange positive “hjelpere” som har gjort denne boken mulig. Jeg vil spesielt nevne Haukeland Sykehus (Gades institutt), der overlegen personlig har korrespondert med meg og leita fram informasjoner, samt engasjert Byarkivet i Bergen. Han har også brukt litt av historien i en nettavis i forbindelse med 100 åres jubileum for Gades institutt i mars.
Lillian smiler. – Det er mange jeg skylder “ei bok” som takk for hjelpen! Ikke minst mannen min, Edgar. Han er og har vært positiv til skrivinga mi hele tida, og han er god å drøfte problemstillinger med. Hadde det ikke vært for ham, hadde det ikke blitt noen bok.
Svend E. Hansen i Østlandsposten har allerede anmeldt Lillian W. Skows nye bok, “Skyld – en familiesaga.” Han uttaler seg utelukket positivt, og sier blant annet:
… en sterk historie, skildret med innlevelse og varme, en levendiggjøring av levde liv. … Lillian W. Skow skildrer sine forfedre med varme… Fortellingen fester grepet i leseren med et fengende og lettflytende språk – lunt og tidvis lyrisk, men først og fremst engasjerende… Forfatteren viser nok en gang at hun til fulle behersker den historiske romanen som sjanger….
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer