Det er spennende og lærerikt å lese bøker fra andre kulturer. Tenk hva vi kan lære! Jeg tenker ofte at folk som ikke leser bøker, kun lever sitt eget liv. Vi som er bokelskere – lever manges liv.
Denne boken er den mestselgende romanen i Korea – noensinne. En stillferdig og vakker historie. En hyllest til mor, som alltid elsker sine barn, uansett hva de finner på. Mor, som ofte er limet i en familie.
Vi møter en koreansk familie i full oppløsning. Mamma har alltid vært der. Nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk på T-banen i Seoul.
Dørene gikk igjen, pappa snudde seg – og plutselig var hun vekk.
Mens de krangler om hvordan de skal finne henne, må familien tenke gjennom livet med moren på nytt.
Har de levd opp til hennes forventninger? Var hun lykkelig? Tok de seg tid til å lytte og lære av henne?
De oppdager alle lengslene, hemmelighetene og smertene hun har båret på. Hun var en selvfølge – en del av inventaret. Nå som hun er borte – etterlater hun seg et hav av savn, angst og dårlig samvittighet.
Hvorfor skjønner man først hva man har – når man er i ferd med å miste det? Hvorfor klarer vi ikke å være bevisste i det livet vi lever, og ta vare på øyeblikkene?
Boken er en stillferdig tankevekker. Den gir et unikt portrett av den koreanske kulturen. Den har fremmede dufter og smaker, samtidig som den stiller universelle spørsmål: Hva er en mor? Hva binder oss sammen som en familie? Hvordan kan vi bli usynlige for våre nærmeste?
Boken har fått strålende kritikker. Klassekampen skriver ”En perle av en roman”, mens Selma L. Aarø i Aftenposten sier hun umiddelbart måtte ringe sin mor.
Kommentarer