Anmeldelsen er skrevet av Ellen Engen-Medlie.
Anita Berglund debuterte med kriminalromanen «I fritt fall» i 2009. I «Midtvintermørke», som kom høsten 2011, får vi igjen møte hovedpersonen Didrik Claussen. Han bor og arbeider i USA, men er hjemme i Norge for å tilbringe juleferien sammen med sin voksne sønn Torleif. Han er noe så lite norsk som profilerer av yrke, og har knapt landet før en venn, politimannen Jon Jørgensen, ber ham om å bistå politiet i etterforskingen av et grovt overfall. Offeret, den høygravide Rebekka Tangen, blir funnet bevisstløs i sitt hjem av vaskehjelpen. Ektemannen er forsvunnet og blir raskt ansett som mistenkt. Rebekkas tilstand er kritisk, hun ligger i koma og kan ikke peke ut noen retning for etterforskerne. Det har vært mange innbrudd den siste tiden, en antatt utenlandsk bande står bak, og disse kan også være sannsynlige gjerningsmenn. Særlig siden ektemannen samler på noe så lett omsettelig som mynter.
Det tar ikke lang tid før vi aner at dette kan bli en vanskelig sak å nøste opp. Både norske og utenlandske aktører introduseres av forfatteren, og handlingen blir etterhvert nokså komplisert. Ikke så vrien at leserne mister oversikten, men såpass vanskelig at det er imponerende at ikke forfatteren gjør det. Det er først og fremst Rebekka Tangens ektemann og hans to brødre som er i fokus for etterforskingen. Faren til de tre brødrene, enkemann, og med aksjemajoritet i familiebedriften de alle fire jobber i, blir også sentral. Vi får vite at brødrenes oppvekst uten mor var langt fra enkel, med en selvsentrert og fraværende far.
Familien Tangen har skjeletter i skapene, og de ramler frem underveis i handlingen. Også andre er sterkt implisert, personer jeg tror på, som virker ekte. Jeg har fått sansen for Didrik Claussen. Han er en sympatisk hovedperson og han har ikke de negative særtrekkene som mange andre av kriminallitteraturens helter har. Men hvor dyktig han er i jobben sin som profilerer lurer jeg litt på – han skisserer gjerningsmenn noe vagt, men for alt jeg vet gjør de ordentlige profilererne det samme. Nøyaktig hva jobben hans går ut på er også noe uklart, men det spiller ikke så veldig stor rolle. Historien er fengende, forfatteren klarte å dra meg med inn i den, og jeg ville nødig legge boken fra meg før den var ferdig lest.
Anita Berglunds forfatteskap har hevet seg siden hennes forrige utgivelse, og jeg ser frem til å følge henne videre.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer