
De første oktoberdagene er fylt med tåkedis, blygrå himmel og kaldt høstregn. Hytteeier Ove Bakkerud får seg en svært ubehagelig overraskelse da han ankommer familiehytta i skjærgården for å gjøre den klar for vinteren.
Han likte denne tiden av året; før høstløvet falt. Den siste turen ned til hytta i Stavern, for å spikre lemmer foran vinduene, dra båten på land og stenge for vinteren. Det var noe han så fram til gjennom hele sommeren. Det var hans helg. Selve jobben tok ikke mer enn et par timer på søndag ettermiddag. Resten av tiden var hans.
Men hadde alt vært så enkelt og gått helt som planlagt, så hadde det jo heller ikke vært snakk om noen kriminalroman…
Romanens åpning beskriver altså en velkjent situasjon for mange hytteglade nordmenn, men historien strekker seg også videre med internasjonale forgreininger i senere kapitler. Plottet er smidig og sikkert snekret sammen, og flere tilfeldigheter skaper et ganske spesielt – men virkelighetsnært – mysterium. Sidehistorien, der etterforskerens datter ikke uventet enda en gang blir innblandet i en sak under etterforskning, virker derimot mer kunstig i begynnelsen. Dette endrer seg heldigvis til å få en mer naturlig utvikling, med en avslutning som heller ikke framstår overdreven.
Skildringene er nøkterne men stemningsskapende, og den mørke, ofte hustrige årstiden med kald høstvind, døde fulger og drivende tåkeflak skaper en fin bakgrunnsatmosfære. Miljøet og det tekniske/praktiske ved politiarbeidet kjenner forfatteren så godt som sin egen bukselomme, og Wisting er en sindig og ansvarlig etterforsker, avslappende hverdagslig og med merkbar dypde.Om det aldri virkelig helt tar av, og det ikke er snakk om ulidelig spenning og jag etter å få kortene på bordet og avsløre hvem som har gjort hva og hvorfor, så er i alle fall spenningsnivået konstant. Riktignok ikke konstant skyhøyt, men drivet framover er merkbart til stede gjennom hele Vinterstengt. Og selv om leseren muligens kan gjette seg til eller forvente noen små sammenhenger før forfatteren selv velger å lette på sløret, så ligger det også et par overraskelser, hindringer og usikkerhetsmomenter på lur.
Vinterstengt er en solid og realistisk politiroman, som føyer seg fint inn blant de øvrige kriminalromanene i forfatterskapet. Ikke en av mine favoritter i rekken, men et trygt valg om man leter etter høstunderholdning av kriminell karakter.
Les flere bokanmeldelser på Tones bokside.
Kommentarer