Det finnes leseopplevelser som gir undring og refleksjon. Bøker man kan lære av og som gir perspektiv på livet. Dette er en slik bok.
Isabelle drar tilbake til Mexico for å overta familiens tunfiskfabrikk etter at søsteren hennes er død.
Gjemt i det forfalne huset møter hun en vanskjøttet og fortvilet liten jente.
Hun forstår at det må være søsterens ukjente datter.
Den lille jenta – som hun gir navnet Karen har ikke språk, og ingen sosial inteligens. Hun misliker fysisk kontakt, og er sky og redd. Karen er autist. Hun lever i sin egen smale verden, og føler angst for alt som er nytt og fremmed.
Jenta som dykket inn i jordas indre
Sabina Berman
Aschehoug
Med uendelig tålmodighet og masse kjærlighet, klarer Isabelle og vinne Karens fortrolighet.
Dette er absolutt et av høydepunktene i boken. Måten Isabelle og Karen møter hverandre. Det er en kamp, det er mange tårer og mye frustrasjon – og en klar seier når de begge kjenner at det løsner. Karen lærer seg å snakke, lese og skrive. Hun har vilje og tæl. Hun er smart, sta og sint. Autister har ofte enestående evner, og Karen er intet unntak. Hun har fotografisk hukommelse, og er selv overveldet over den nye verden som åpner seg.
Karen har en spesiell følelse for havet, fiskene og naturen – noe som fører til stor fremgang for tunfiskfabrikken.
Hun evner via kontroll og rutiner, stahet og intelligens å styre hele fabrikken, og beviser at autister har fantastiske evner.
Sabina Berman har skapt en særegen, fargerik og spennende bok. Gjennom Karens direkte tilnærming til verden og livet påpeker forfatteren verdien av å bare være – her og nå.
Vi har så lett for å planlegge framover, og glemmer ofte å leve i nuet.
En klok poet har sagt: Ikke gjøre, bare være – tilstede i øyeblikket!
Liv Gade – bokinspirator
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer