Anmeldt av Glenn Johansen
Frode Eie Larsen (f.1973) fra Larvik debuterer med spenningsromanen “Hemmeligheten” og det er en ingen dårlig debut vi som lesere er vitne til. Romanen er i all hovedsak lagt til Larvik; ” en fin by om man bare leter etter de vakre detaljene” som hovedpersonen, journalist og siviløkonom Oskar Myhre, selv beskriver den. For de lokalkjente i byen vil nok det utvilsomt være en ekstra grunn for å lese Eie Larsens knappe 300 siders debutroman.
Men man trenger langt fra å være lokalkjent i Larvik, selv har jeg aldri vært i Larvik, for å like romanen som tidsmessig er lagt til noen sommeruker i juni og juli 2010, med noen retrospektive kapitler tilbake til 1990. Spenningsromanen har mer enn godt nok stoff i seg til å fange mange andre lesere.
Som tittelen forteller handler romanen om en hemmelighet, en meget “mørk” hemmelighet som involverer Oskar Myhre selv. En hemmelighet han de siste tyve årene har forsøkt å fortrenge, men som han nå må se i øynene da barndomsvennen Fredrik Larsen tilsynelatende begår selvmord.
Jeg skriver tilsynelatende for Fredriks søster Jessica er sikker på at broren ikke har tatt sitt eget liv, men blitt myrdet. Sammen begynner de to å lete etter den virkelige sannheten om Fredriks død og selvfølgelig ligger det flere drap i lufta og alt virker å ha noe å gjøre med den fatale hendelsen i 1990.
Eie Larsen har skrevet en meget raskt lest spenningsroman. De korte kapitlene, de mange og handlingsmettede dialogene driver romanen framover i det tempo en velfungerende spenningsroman skal gjøre. Innimellom veksler romanen mellom de forskjellige personene og både det og de retrospektive kapitlene fungerer bra og gir leseren en dypere forståelse av hva som egentlig skjer eller har skjedd. Det noe uavklarte forholdet mellom Oscar og Jessica er kledelig og flott levert. Eie Larsen har en veldig filmatisk, direkte, kjapt og uten fjas måte å skrive på.
I starten er det gull og grønne skoger, etter hvert blir det dessverre en tydelig svakhet ved romanen. Den direkte og handlingsmettede filmatiserte skrivemåten gjør at man som leser aldri kommer helt under huden på de forskjellige personene, de blir stående litt pappaktige i skyggen, altså ganske like alle sammen. Men nå skal det sies at Eie Larsen ikke er den eneste forfatteren av spenningsromaner som sliter med å skape tydelige personer så la ikke det hindre deg fra å lese debutanten. Heller ikke det faktum at jeg gjerne skulle sett en helt annen slutt enn den filmatiserte varianten forfatteren velger.
Boken er anmeldt av LiVs bokanmelder Glenn Johansen
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer