Tekst og foto Myriam H. Bjerkli
Den 8. februar – på 60 – årsdagen sin – debuterer Magnar Eugen Vegger offisielt med diktboken ”Dikt setter spor”, en tittel hentet fra et av diktene i boken.
LiV har intervjuet den relativt voksne debutanten:
Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?
– Nei. Men kysset – ja.
Du kommer i disse dager ut med diktsamlingen ”Dikt setter spor». Hva handler den om?
-Den består av enkeltstående dikt med forskjellig tema, allikevel mener jeg den handler om livet. Det er jo mangfoldig. Så er det noen fotos som følger diktene og to viser med noter til sist. Og en russisk folkehistorie.
Hvorfor valgte du akkurat den tittelen?
-Jeg hadde en annen tittel da jeg begynte på prosjektet, som endret seg mye underveis. Forleggeren foreslo å bruke en linje eller tittel fra et av diktene i boka. Det gjorde jeg. Og resten av diktet er trykket på baksiden.
Når begynte du å skrive?
-Jeg har alltid skrevet. Men først etter jeg fylte 30, begynte jeg å ta vare på tekster.
Hva er det med det å skrive dikt som tiltaler deg?
-Dikt er en fri form og hvis jeg lykkes, kan jeg si mye med få ord. Og reglene kan tøyes.
Vil du fortsette å skrive dikt, eller har du tenkt å prøve deg på andre sjangre?
-Diktet ligger mitt hjerte nærmest, det er det jeg vil skrive. ( men det må jo skrives mye for å få fram et dikt) masse råmateriale.
Hvordan jobber du? Jobber du med flere ting samtidig, og hvordan strukturerer du skriveprosessen? Har du et kontor, sitter du hjemme, på kafe eller annet sted?
-Jeg har alltid noe å skrive på og med, i nærheten. Så kan det dukke opp et syn, en opplevelse eller annet som jeg rabler ned. Jeg har skuffer og skap fulle av sånne notater. Så setter jeg meg ned i blant og ser gjennom – kan hende finner jeg noe som jeg vil bruke og som jeg bruker. Jeg har ingen faste rutiner på dette. Og det har endret seg gjennom årene.
Kona ser på meg når vi kjører bil og spør om jeg skriver. Munnen min former ord og setninger som jeg smaker på … Helt stille og for det meste ubevisst
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?
-Papir og blyant. Skriver alltid først for hånd. Som i barneskolen: først kladde, så føre inn.
Hvorfor skriver du og hvor henter du inspirasjonen?
-Jeg skriver i håp om ikke å bli dummere. I håp om å utvide horisonten min, i håp om skjønne bæret. Inspirasjon kommer fra hendelser i hverdagen, lukter, farger, stemmer, (å overhøre en samtale i en buss eller tog eller lignende, er en gave).
Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?
-Bokbilen. For oss som vokste opp på landet, var den en rullende gullgruve. Hver måned.
Leser du mye selv?
-Ja.
Har du noen spesielle forfattere eller verk som betyr noe ekstra for deg også i dag?
-I dag må jeg si Henrik Nordbrandt, en dansk poet som jeg setter høyt. Men det må sies at det har vært mange opp gjennom årene, og jeg må nevne Harald Sverdrup, Hans Børli, Aslaug Vaa, Eva Kiilpi og mange mange flere.
Skriver du på noe nå? Vil du fortelle oss litt om det?
-Som tidligere nevnt, skriver jeg hele tiden. Jeg drømmer om å få til et dikt om Mølen, som kanskje kan bli ferdig til antologien dere planlegger. Men det kan jeg ikke love, jeg har en del tekster i arbeid.
De som vil bli nærmere kjent med den sympatiske forfatteren kan ta en titt på TV Vestfold senere i kveld. Eller eventuelt følge linken her
Kommentarer