Slektskrøniken “Størst av alt” , skrevet av Lillian Wirak Skow, kom ut februar i fjor og fikk strålende kritikker fra alle bokanmeldere. Dette, sammen med iherdig innsats av forfatteren selv, medvirket til at boken var utsolgt allerede før jul. Men nå er andre opplag på plass i butikkene, slik at den som har lyst til å få med deg et spennende stykke Norgeshistorie i bokform igjen har muligheten.
Forlagets omtale Les mer →
Det finnes bøker som får deg til å juble, og ta fram alle de store superlativene.Tekst og foto Myriam H. Bjerkli
Den 8. februar – på 60 – årsdagen sin – debuterer Magnar Eugen Vegger offisielt med diktboken ”Dikt setter spor”, en tittel hentet fra et av diktene i boken.
LiV har intervjuet den relativt voksne debutanten:
Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst?
– Nei. Men kysset – ja.
Du kommer i disse dager ut med diktsamlingen ”Dikt setter spor». Hva handler den om? Les mer →
Tekst og foto Myriam H. Bjerkli
Den 8. februar – på 60 – årsdagen sin – debuterer Magnar Eugen Vegger offisielt med diktboken ”Dikt setter spor”, en tittel hentet fra et av diktene i boken.
Magnar Vegger har alltid skrevet dikt, men det var først etter at han fylte 30 at han begynte å ta vare på dem. Og nå, enda 30 år senere, er de omsider samlet og utgitt i bokform. Les mer →
Anmeldt av Kirsten Muhle
Marion Th. Th. Lund har et energisk og billedrikt språk som skildrer opplevelser og tilstander med en suggerende rytme hvor selve kjernen blir omformet til nye ord. Hun gir en rekke ut-av-deg-sjæl-opplevelser om menneskers skjebner.
Diktsamlingen vitner om en som evner å ta opp inntrykk fra omverdene og videreføre disse, samt om en ordkunstner som manipulerer og leker med ordene så de vakkert og presist blir til såre og bittersøte, underholdene og tankevekkende dikt.
Tekst og foto: Marianne Henriksen / Vestfold Blad
Livserfaringer på godt og vondt hviler mellom linjene i diktene til Torild Gusland.”Kjære kvinner” er hennes første diktbok, og ett stykke livspoesi som stadig flere lesere kjenner seg igjen i.
En smilende kvinne åpner døra for oss i huset ved kysten mellom Helgeroa og Stavern. Her har Torild Gusland sitt hjem, sitt atelier og sin skrivestue. Maleriene som henger rundt i huset er identiske med de som følger diktene hennes i boka, men mange av dem vi finner i boka ”Kjære kvinner” er allerede solgt. Med pensel og penn har Gusland formidlet levd liv, og det på en måte som blir til inspirasjon for leseren. ”Kjære kvinner er en bok om levd liv, og kvinner av tiden. Til kvinner som bærer på drømmer, håp, lengsel og sorg” skriver hun i forordet. Les mer →
Finnes det handlinger det ikke gis tilgivelse for? Er det mulig å rette opp feil man har gjort som ung og dum?I denne sterke danske romanen møter vi Solvej. Hun levde en gang i et ekteskap – Det var mor, far og lille Christiane. Hvorfor kunne det ikke forsette slik?
Jørgen Brekke har vokst opp i Horten, men er i dag bosatt i Trondheim. Brekke har lektorutdannelse, men har de siste årene jobbet som frilansjournalist ved siden av deltidsjobb i omsorgsyrket. Nå har han debutert med spenningsromanen “Nådens omkrets”, som allerede er spådd å bli en av årets store overraskelser. Boken er også hovedbok i Bokklubben Nye Bøker i februar, og den er allerede solgt til en rekke land. Det må man kalle en pangstart!
Romanen blir beskrevet som en særdeles underholdende spenningsroman, med flere tidsplan og et persongalleri av originale typer man er nødt til å like, og den er allerede blitt sammenlignet med mystiske godbiter som Rosens navn og Vindens skygge. I tillegg skal den også ha en bestialsk side, samt glimt av humor.
Forlaget skriver dette om romanen:
I 1528 gjør en ung, omreisende fransiskanermunk et kort opphold i Bergen før han drar nordover. Med seg fra byen tar han et utvalg kniver og et ubehandlet skinn.Nesten fem hundre år senere dukker det opp et flådd lik på et museum i Richmond, Virginia, og ett til i et bokhvelv i Trondheim. Begge disse hendelsene ser ut til å ha tilknytning til en gammel, forunderlig tekst skrevet på pergament. Den første romanen om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den kreftopererte, norske politimannen Odd Singsaker er en fortelling om disseksjon, gamle bøker, blodige drap og sår som trenger tid for å gro.
LiV gratulerer debutanten, og gleder seg til å lese!
Skrevet av Elin B. Johannessen
Jørgen Brekke er spådd å bli den nye norske krimkometen. I dag foreligger Nådens omkrets, men allerede før utgivelsen var rettighetene til boken solgt til en rekke land.
– Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, det gjør meg bare svimmel. Jeg vet ikke helt hvorfor nettopp boken min får oppleve dette, men jeg er glad på dens vegne. Skal jeg være ærlig visste jeg ikke at det var mulig å selge et upublisert manus til andre land, sier Jørgen Brekke
Munker og disseksjon
Nådens omkrets er en kriminalroman med forgreininger til fortiden. I 1528 gjør en ung, omreisende fransiskanermunk et kort opphold i Bergen. Da han reiser videre har man med seg et utvalg kniver og et ubehandlet skinn. Nesten fem hundre år senere dukker det opp et flådd lik på et museum i Richmond i USA, og et til i et bokhvelv i Trondheim. Drapsetterforsker Felicia Stone og politimann Odd Singsaker må gi seg i kast med temaer som disseksjon og gamle bøker for å løse saken. Brekke fikk ideen til romanen på Gunnerudbiblioteket i Trondheim.
Levende begravd
– Der er det en stor samling av svært gamle bøker. De eldste og mest verdifulle er låst inn i en safe. Det var disse innelåste, nesten levende begravde bøkene som satte tankene i sving. Det å være levende begravd er ellers et lite sidetema i romanen, men først og fremst tenkte jeg at denne låste boksafen som bare noen svært få har tilgang til, egentlig var et interessant åsted for et mord. Jeg brukte et drøyt år på skrivingen, forteller den ferske forfatteren.
Glemsom politimann
Odd Singsaker, Brekkes krimhelt, har en original akilleshæl. – Han er en av få detektivhelter med hukommelsestap. Alle gode helter har jo ellers en eller annen feil, de fleste drikker for mye, Odd Singsaker glemmer. Glemsomheten kommer av at han er operert for hjernesvulst. Jeg har ikke diktet opp hele karen på en gang, men han har blitt til mens jeg har skrevet, og jeg tror ikke han er ferdig utviklet heller. Noen sier meg at han har flere sider vi kommer til å bli kjent med i kommende bøker. Når det gjelder Felicia Stone var det ikke sånn at jeg bestemte meg for en amerikansk etterforsker i utgangspunktet. Men et av mordene skjer i Virginia, nærmere bestemt på Edgar Allan Poe museet i Richmond. Den amerikanske skrekk og krimforfatteren spiller en slags bakgrunnsrolle i romanen. Etterforskningen bringer uansett Felicia til Trondheim der hun møter Singsaker. Felicia er en del yngre enn ham, men mer desillusjonert og med en mørk form for humor. Sammen finner de en egen og faktisk ganske leken tone, forteller Brekke.
– Har du vært inspirert av forfattere som Tom Egeland når du har skrevet boken?
– Jeg er veldig glad i bøkene til Tom Egeland, men tror ikke jeg har vært direkte inspirert av en enkelt forfatter. Det er vel mer noe som har ligget i bakhodet, i så fall. Jeg har stort sett fulgt mine egne innfall. Men et underliggende tema i boken min er at alle tekster egentlig er skrevet oppå andre tekster, så det er kanskje noe der, sier han.
Forlagseventyr
Gyldendal forlag betegner Nådens omkrets som et forlagseventyr. Det har ikke gått mer enn drøyt to måneder fra de leste manusskriptet for første gang og til det nå er i handelen. De fikk inn manuset på vanlig måte, og plukket det opp fra en bunke med flere andre manus. Nå er rettighetene alt solgt til flere land, blant annet til Russlands største forlag, og flere andre utenlandske forleggere har vist interesse. – Jeg gleder meg selvsagt til å sette den brasilianske utgaven av Nådens omkrets i bokhylla, og boken vil ta seg godt ut på russisk – men for å være ærlig er det mye viktigere for meg at boken blir godt mottatt i Norge eller kanskje aller mest i Trondheim der jeg bor. Du vinner ingenting om du ikke vinner hjemmekampene, er det ikke sånn? Samtidig syntes jeg det er fint at boken skal komme ut i alle de nordiske landene. Jeg er litt skandinav av natur og følte underveis i skrivingen at dette på en måte kunne være en bok for hele Norden. Ikke at jeg hadde trodd at boken skulle bli videresolgt så raskt. Jeg har tenkt å skrive flere bøker om Odd Singsaker og Felicia Stone. Siri Holm blir også med for de av dere som har sansen for hennes frivole stil. Hvor mange bøker det blir, vet jeg sannelig ikke. Sikkert en hel stabel, sier Brekke, som takker familien for suksessen.
– Har du noen spesielle skriveritualer når du arbeider?
– La meg se. Jeg står opp i femtiden før resten av familien våkner, så sitter jeg på en hjemmelaget spikermatte i lotusstilling mens jeg drikker to liter grønn te og tømmer tankene. Så skriver jeg to timer, før jeg jogger baklengs ned til Korsvika og tar et isbad. Etter det… Nei da. Jeg er vel egentlig en som tar ting som det kommer. Ingen ritualer og ingen lange planer. Noen dager skriver jeg og andre dager gjør jeg noe annet. Det eneste som er noenlunde fast er at jeg som B-menneske formulerer meg stadig klarere utover dagen.
Inspirert av klassikerne
Brekke lar seg inspirerer av gamle klassikere, som Shakespeare og Dostojevski. Han skulle gjerne ha skrevet Den spesielle relativitetsteorien selv og forteller at han har lest mye krim.
– Raymond Chandler er vel favoritten gjennom alle tider. Den krimforfatteren jeg burde ha lært mest av er Agatha Christie, men jeg er redd jeg fortsatt har svært mye å lære. I Norge er Staalesen og Nesbø fortsatt favorittene selv om det har kommet mange nye gode som jeg gleder meg til å følge, sier Brekke.
Tilveksten til krimsjangeren er stor og konkurransen om leserne er hard. Hvorfor skal leserne plukke opp nettopp din bok, og hvordan skiller Nådens omkrets seg fra annen kriminallitteratur?
– Først vil jeg si at jeg ikke føler det som en konkurranse. Jeg konkurrerer når jeg spiller fotball, men ikke når jeg skriver. Egentlig er jeg bare ute etter å treffe likesinnede. Dette er boken for deg som foretrekker skalpellen nyslipt og liker små doser humor innimellom spenningen. Det er også en kriminalroman som på et plan handler litt om kriminallitteratur, så for en skikkelig krimelsker er det mye å tygge på her, skulle jeg tro, forteller Brekke.
Den nybakte forfatteren synes veien frem mot ferdig bok har vært veldig spennende, men innrømmer at skrivingen enkelte ganger har vært tung.
– Da er det greit å ha et godt liv utenom. Å bli ferdig har liksom ikke vært det viktigste, kanskje ikke før på slutten. Når det nærmet seg de siste sytti sidene begynte jeg vel å bli litt utålmodig. Mitt råd til andre som ønsker å debutere med krim: Forsøk å gå et halvt år uten å dikte opp en eneste historie, ikke så mye som et eneste bitte, lille drap. Klarer du det, så er det bare å ta livet med ro. Om det ikke går, har du ikke noe annet valg, da må du bare skrive, men glem aldri at skrivingen ikke er det viktigste. Lev først, skriv etterpå, sier den ferske forfatteren.
Om Jørgen Brekke:
Oppvokst i Horten, men bor i dag i Trondheim. Han er utdannet ved NTNU og arbeider i dag innenfor omsorgsyrke og som frilanser med blant annet faste oppdrag for magasinet Levende Historie. Nådens omkrets er hans første roman. Han har også skrevet nettkrimmen Hva skjedde med Guro Bruun Hansen
Se også LiVs tidligere innlegg om den ferske forfatteren
Forfatteren er intervjuet av LiVs bokanmelder Elin B. Johannesen. Hennes fyldige bokblogg finnes her.
Litteraturmagasinet.no 