Anmeldt av Kirsten Muhle
Komposisjon i hvitt og grøntAnne Gjeitanger
Oktober Forlag
197 siderAnne Gjeitanger kom i høst ut med sin femte roman Komposisjon i hvitt og grønt. Tidligere har hun gitt ut Incontro (2005). Juni, september, oktober, mai (2007). Begynnelsen av november (2008). Hente seg hjem 2009). Dette er bøker hun har høstet gode kritikker for. “(…) kunnskapsrik og svært språksikker forfatter”, “(…) fyldig, variert og vakkert språk” (henholdsvis fra Dagsavisen og Aftenposten) er ord som har blitt brukt for å beskrive hennes språk.
Forfatteren har i sine tidligere romaner gått tett innpå mennesker som forsøker å erverve innsikt, som bearbeider tankene for deretter ønske å gjenskape en erkjennelse. Dette er også materialet i Komposisjon i hvitt og grønt. Gjeitanger har i denne romanen valgt å skrive et kunstnerportrett om den russisk-franske maleren Nicolas de Staël.
Nicolas de Staël (1914-1955) var en av de mest innflytelsesrike europeiske kunstnere i etterkrigstiden og har blitt en av Frankrikes nasjonale skatter. De Staël var delvis aristokrat, delvis bohem. Han var fascinert av den parisiske kunstnerverden, og også svært bereist. Vi får også vite at han hentet spesielt mye inspirasjon i Marokko. Vi følger han også gjennom to ekteskap med kvinnene Jeannine og Francoise flere barn. Kunstneren endte sitt liv med et tragisk selvmord.
Alt dette kunne være hovedmaterialet for en roman, men det er ikke dette forfatteren velger å trekke frem, derimot har hun valgt å legge vekt på tilnærmelsen av forholdet mellom hans liv og kunst.
» (…) I maleriet blir det åpenbart for ham hvordan det ene feltet får autonomi i forhold til et annet bare for gjennom konturer som går gjennom mange lag; ikke ved entydige, rette linjer, men i avgrensning som resultatet av feltenes berøring og derved erfaring med hverandre»Romanen handler om en malers forsøk på å avtjene sitt kanskje livs ærend. Vi følger en kunstners anstrengelser, refleksjoner og arbeid med å forene lyset og fargene på et lerret slik at de gir samfølelse; appellerer til følelsene på et ubevisst nivå.
Nicolas de Staël strevde med å plassere det abstrakte i forhold til det jordiske – det figurative – dette kommer tydelig frem av historien, både i hans arbeid og i hans møte med omverdenen. Den tar også for seg kunstneres kamp for selve konsentrasjonen omkring sitt arbeid mot alle de små forstyrrelser i hverdagen. Jeg tenker boken kan leses som et kunstnerportrett generelt.
» (…) Han tenker at kunsten skal stå i en tjeneste, og at det finnes dette utenfor den som kunsten relaterer til».Noen ganger kommer det også en letthet, noe nesten euforisk over teksten;
» (…)Se på den skoen i enden av et veldig langt ben. Det tilhører Marijke som noen ganger kommer for å gjøre rent hos dem, hun er nederlandsk. Se på dukken som kunne ha vært en del av et telt. Stengene, som ikke er til å fiske med. Drømmeverdenen bakenfor, i horisonten. Den er forlokkende ikke sant; det er meningen at du skal kunne gjemme deg i den».
Boken har også varme og kjærlighetsfulle øyeblikk – som her;
» (…)Og han synes hun er vakker, og har godt av å se inn i øynene hennes, får lyst på henne slik, for det er slik med ham, slik var det også med Jeanine, at det var ansiktet, å se ansiktet der, og det som lyste i øynene, som gjorde ham til en som ville henne».- eller her;
“(…) Han ser sin egne små bilder mot ulne, ganske mørke vegger, inne i dette som er en salong, like mye som et galleri, og han ser Picasso der, Georges Braque, Dora Maar, Jean Bazain, Andrè Lanskoy, han står der med den ene hånden i lommen og hilser på dem, det er et stort øyeblikk”.
Dette er et sterkt og inderlig portrett av en kunstner. Gjeitanger skriver gripende og innstendig. Språket er godt å lese. Man nærmest drives til å forholde seg til teksten, ta den inn, og behandle den med omhu.
Anne Gjeitanger har komponert et verdig og harmonisk stykke arbeid.
Tagged: anne, bøker, bokanmeldelse, bokomtale, forfatter, Gjeitanger, grønt, hvitt, i, Komposisjon, litteratur, Muhle, og, Sandefjord, skjønnlitteratur, skriving
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer