Skrevet av Tone Lilleenget By
Ulovlig norsk
Maria Amelie
Pax forlag 2010
217 s
Ulovlig norsk er historien til Maria Amelie, som til nå har levd i Norge i 8 år som papirløs flyktning. Boka har et forord og en epilog, og er ellers delt inn i tre deler. Del en er basert på dagboknotater fra de første årene som flyktning, og den andre delen handler om de 5 opplevelsesrike studieårene i Trondheim. Siste del byr på refleksjoner rundt den vanskelige situasjonen hun lever i og om de valgene hun har tatt. For Maria Amelie og foreldrene trosset avgjørelsen fra UDI og bestemte seg for å leve illegalt videre i Norge, etter at det endelige avslaget kom.
Jeg er 18 år, går i siste klasse på videregående. Det er åtte måneder til neste Slottsfjellfestival, fire måneder til jeg skal stå på scenen i russerevyen, det er to måneder til jul, det er halvannen måned til russeballet, og jeg har nettopp fått en sekser på særemnet i norsk. UDI/UNE har bestemt seg for at livet mitt skal ende den 10. november 2003.
Flere ganger dukket denne tanken opp mens jeg tok del i Marias liv: For en imponerende ressurs denne jenta er! For en stå-på-vilje, for et mot, for en styrke! Hun lærer språket raskt, skaffer seg en mastergrad, forsørger seg selv under studiene og er en ansvarlig og engasjert ildsjel i kulturlivet i årevis. Men uansett hvor godt hun integrerer seg og hvor støtt hun etter hvert står på egne bein, har hun fortsatt ikke lov til å oppholde seg i landet. Bortkastet energi? Blodig urettferdig? Maria og familien har likevel viljen til å leve, til å prøve å skaffe seg et liv i Norge uten å gå til grunne av utrygghet og håpløshet. Godt hjulpet av venner og støttespillere rundt dem, som også vil beholde familien i landet.
Å leve fullstendig uten de godene og den hjelpen vi andre ungdommer og voksne tar for gitt her i Norge er ganske utrolig å tenke på. Legehjelp når vi trenger det, en egen bankkonto, pengestøtte fra Lånekassen under utdanning, identitetspapirer, muligheter til å jobbe og tjene egne penger på lovlig vis.
Ulovlig norsk får fram en ydmykhet og ikke minst takknemlighet over et trygt og lovlig liv i Norge. Takknemlighet over alle goder som man kanskje ikke tenker over til vanlig. Og aller mest takknemlighet over at Maria Amelie står fram med sin historie og forteller den på godt og vondt, slik at vi utenfor får et innblikk i en hverdag som er totalt fremmed for mange av oss. Fungerer norsk asylpolitikk som den bør gjøre, og blir alle saker behandlet individuelt og godt nok? Man gjør seg noen tanker underveis hvordan asylsøkere blir møtt og sett, hvordan dette byråkratiet fungerer og om avgjørelsene som blir tatt er riktige og grundig nok vurdert. Selv om det også må påpekes at Marias sak er helt unik, og dermed ikke kan stå som et eksempel for alle og enhver som lever papirløst.
Hva vil hun så selv med denne boka?
Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres.
Jeg vil at du etter å ha lest denne boken skal løfte blikket og se verden annerledes. Jeg vil at du skal se perspektiver, ikke detaljer. Jeg vil at du skal se solnedgangen i horisonten og ikke skjermen på datamaskinen din. Jeg vil at du skal tenke på hva som er viktig, tenke på hva du har, før du tenker på hva du mangler. Jeg vil at du skal kjenne livet ditt så sterkt – at du blir svimmel av det. Av det livet du har. Og hvor takknemlig du bør være for at du er heldig. Jeg vil at du skal kjenne på følelsene i hjertet ditt, jeg vil at du skal være ærlig med deg selv. Jeg vil så gjerne at du ser.
Det er litt av en oppfordring å ta med seg videre og gjøre om til gjerning istedet for ord.
*
Boken er anmeldt av LIVs bokanmelder Tone Lilleenget By
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer