
I løpet av årene er det riktignok flere som har prøvd å trekke Mathisens forfatterskap fram i lyset, Aschehoug forlag ga blant annet ut noen av bøkene hans på nytt for få år siden, og de ga også ut boken Sigurd Mathiesen – Norges bortglemte laurbærblad, skrevet av Knut Brynhildsvoll i 2008.
To av Mathiesens noveller,«Blodtirsdagen» og «Den sorte uke», ble også gitt ut som lydbøker, i et samarbeid mellom Grappa og Køppen Forlag det samme året.
Men allikevel, for de aller fleste er fremdeles Norges kanskje første skikkelige “grøsserforfatter” et ukjent navn.
Det ønsker Bokvennen forlag nå å forandre på, og de har i høst gitt ut forfatterens to første romaner på ny. Bøkene Unge sjæle: og Hide Unas.
I etterordet til Unge Sjæle har Knut Brynhildsvoll blant annet skrevet dette:
Unge sjæle inntar en helt spesiell plass, ikke bare i Sigurd Mathiesens produksjon, men i norsk litteratur overhodet. I samlingens syv kortprosatekster introduserer forfatteren et repertoar av formidlingsformer som gjør ham til en pionérskikkelse i norsk litterær modernisme. De syv høyst forskjellige tekstene utgjør en slags modernismens genese i norsk litteratur, skapt som de er i analogi til ukens og skaperverkets syv dager. Ved utgivelsen i 1903 ble Mathiesen hyllet av et enstemmig kritikerkor, som innrømmet ham en plass blant parnassets store i samtidens skandinaviske litteratur. Den som vil gjøre seg opp et bilde av modernismens tilblivelse i norsk og nordisk litteratur, kommer ikke utenom disse tekstene, som etter gjenoppdagelsen for noen år tilbake har vunnet status som moderne klassikere.
Så får man håpe at forfatteren denne gang – som forøvrig også finnes som byste ved Bøkeskogen i Larvik – får velfortjent lys på sitt relativt mørke forfatterskap.
Litt historie
Sigurd Mathiesen ble født 13. juli 1871 i Larvik, og allerede da han var 15, 16 år gammel begynte han å skrive. På slutten av 1880-årene var han gymnsiast i Skien, men studiene ble avbrutt etter ett år da faren hans gikk konkurs i 1890. I 1890-årene levde Mathiesen som bohem og hadde dikterambisjoner i Kristiania, og i 1898 tok han Examen artium som privatist på latinlinjen.
Våren 1900 reiste han til USA, men vendte hjem igjen allerede høsten 1901. I 1902 flyttet han til København, og i 1903 debuterte han som forfatter, Mathiesen var i flere år bosatt i Fredriksvern med forfatteren Anna Munch, de giftet seg, men ble skilt ganske raskt.
I 1916 flyttet gan til Langesund, og han fortsette å skrive helt frem til 1950. Mathisen døde i 1958, og ligger begravet i Langesund, der det også er laget lite Sigurd Mathiesen-museum.
Det står også en byste av forfatteren i Bøkeskogen i Larvik.
Bibliografi
(Kilde: Wikipedia)
Unge sjæle: Syv fortællinger (1903)
Hide Unas (1903)
Nag (1906)
Augustnætter: En kvindes optegnelser (1906)
Hjemlig jord: Fortællinger (1908)
Satan som seirer: Drama i fem akter (1910)
Under korsets tegn (1913)
Det urolige hus (1914)
Gjenom aarene: Vers (1917
Francis Rose: Barndom og ungdom (1918)
Den evige krig (1921)
Lykkens vang: Fortællinger (1924)
Johannes Veum (1927)
Dengang: I den gamle kjøbmandsgaard (Første bind i en romantrilogi om Larvik i perioden 1848–1884. Skrevet under psevdonymet «Leo Lønn» 1933)
I den gamle kjøbandsgaard (Andre bind i en kulturhistorisk romantrilogi om Larvik i perioden 1848–1884. Skrevet under psevdonymet «Leo Lønn» (1934)
En ny tid (Tredje bind i en kulturhistorisk romantrilogi om Larvik i perioden 1848–1884. 1950)
«Mitt liv» (Selvbiografisk avisartikkel 1951)
I 1999 ble Unge sjeler og andre noveller gjenutgitt på Aschehoug forlag av Knut Brynhildsvoll. Den ble også oversatt til tysk og russisk.
I 2008 var det femti år siden forfatterens død. Aschehoug forlag lanserte i den anledning Brynhildsvolls bok, en 300 siders stor studie om Mathiesens debutverk Unge sjæle: Syv fortællinger, med tittelen Sigurd Mathiesen. Norges bortglemte laurbærblad. Samme år utgav Grappa i samarbeid med Køppen forlag en lydbok i sin serie “Mørkets mestere” der forfatteren Hans Herbjørnsrud leser to av Sigurd Mathiesens noveller, “Blodtirsdagen” og “Den sorte uke”. Denne utgivelsen ble kåret til “Årets lydbok” av Fredrik Wandrup i Dagbladet 24.12.2008.
Kommentarer