Huset i Larvik er et brukerstyrt treffsted for folk som sliter med psykiske problemer. Der kan man delta på kurs, finne noen å snakke med, surfe på nett, spille spill eller rett og slett slappe av med en kopp kaffe.
Eller man kan, slik mange gjorde sist uke, høre på foredrag.
Ingvar Ambjørnsen trakk mer enn fullt hus, da han var på besøk for å snakke om psykisk helse og bøkene sine. Kjeld-Willy Hansen var innhentet som samtalepartner, for det bar langt mer preg av å være en samtale, enn et vanlig foredrag. Ambjørnsen fortalte om sine tidlige erfaringer som pleier på Lier, som resulterte i boken “23-Salen”. ( Eller i et ca. 200 siders brudd på taushetsplikten, som Ambjørnsen selv uttalte det.)
Etterhvert ble det også en ganske så åpenhjertig samtale.
– Jeg fikk mitt første anfall av panikkangst under et besøk i en bokhandel i Dublin, og det kom som lyn fra klar himmel. Jeg hadde kanskje hatt noen småvarsel på forhånd, uten å ta det alvorlig. Men jeg slet med angsten de neste 10 – 12 åra, og det er slikt som merker en for livet, noe jeg aldri vil glemme.
Noe godt kom det allikevel ut av de lite hyggelige livserfaringene.
– Jeg kunne neppe ha skrevet bøkene om Elling uten å ha hatt noen av disse opplevelsene selv. Folk husker gjerne de morsomme episodene i Elling-bøkene, men Elling er faktisk en svært syk person. Han har antagelig opptil flere diagnoser, og det er jo egentlig verken morsomt eller spesielt positivt, sier Ambjørnsen, som vet at flere tyske professorer har tatt for seg fenomenet Elling for å prøve å diagnotisere ham.
– Men jeg har aldri ønsket å vite eksakt hva som feilte Elling, fortalte Ambjørnsen. – Og da jeg skrev bøkene, voktet jeg meg vel for å prøve. Det hadde bare vært hemmende, hvis jeg hadde vært nødt til å holde meg innenfor rammene til en eller annen psykisk lidelse.
Kjeld-Willy kunne fortelle at hver sjette nordmenn ville få en eller annen form for depresjon eller psykiske problemer i løpet av livet.
– Hva er egentlig normalt? undret Ambjørnsen. – Hvis alt som foregår inne i hodet ditt i løpet av en fjorten dagers tid hadde blitt kringkastet, sa han henvendt til Kjeld-Willy, – hvor normal ville andre da ha oppfattet deg? Hvis alle tanker du tenker hadde blitt sagt høyt? For det er jo det som skiller Elling fra de fleste andre, at han sier det han tenker høyt. Mens vi andre gjør alt vi kan for å skjule galskapen…
Kjeld-Willy – forøvrig svært dyktig i rollen som bokbader / samtalepartner – var lite villig til å forfølge akkurat den tanken. Men kommentaren til Ingvar Ambjørnsen var antagelig ganske korrekt:
– At det faktisk er ganske normalt å ikke være helt normal hele livet igjennom.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer