Anmeldt av Tone Lilleenget By
Plottets åpning er en smule grotesk: Fire joggesko blir skylt opp på stranden i løpet av noen sommerdager. I og for seg ikke så veldig illevarslende, hadde det ikke vært for at hver av dem inneholder en avkappet venstrefot. Betyr det at det finnes fire lik som fortsatt flyter et sted der ute i sjøen? Men hvorfor er føttene skilt fra kroppen, og hvem er det de tilhører? Politiførstebetjent William Wisting får en meget spesiell sak å bryne seg på…
Han kjente eimen av salt sjø og råtnende tang. Den ene politibetjenten stanset midt i en setning da han fikk øye på dem og tok noen skritt til side for å vise hva havet hadde skylt i land. Wisting stoppet opp.
“Helvete,” bannet han.
“Ja,” sa Hammer og vippet en tannpirker fra den ene siden av munnen til den andre. “Nettopp. Helvete.”
Foran dem lå enda en fot.
Gjennom datteren Lines intervjuer til en avisartikkel settes også spørsmål om drapsmenn og soning på dagsorden og bidrar til en samfunnskommenterende undertone. Hjelper det å bure drapsmenn inne i årevis? Hva skjer med et menneske som sitter isolert i fengsel? Kommer man ut som et bedre og rehabilitert menneske etter å ha sonet straffen sin, eller virker det ødeleggende i steden? Vekslingen mellom Wisting og Line fungerer bra, og det kommer vel ikke som noen overraskelse at disse to sakene viser seg å henge sammen. Det er også et godt driv framover i hvert kapittel fra start til slutt, her er det ingen unødvendigheter eller bortheftelser.
At forfatteren selv har en jobb i politiet skinner igjennom. Etterforskningsmetodene og miljøet som skildres framstår troverdig og ekte, og man følger politiets arbeid på veien mot en oppklaring. Wisting er også en sympatisk og befriende “hverdagslig”, middelaldrende etterforsker, uten hang til alkohol eller med kvinne- og familieproblemer som mange av hans likemenn i denne sjangeren ofte ser ut til å ha. Denne gangen møter vi en litt sliten og uopplagt mann som absolutt ikke er noen superhelt, og saken virker først umulig å få grep om. Og den tar i tillegg noen overraskende vendinger før løsningen foreligger, før det dramatiske høydepunktet til slutt setter et godt punktum for boka.
Jeg har lest kun to bøker av forfatteren tidligere, men etter Bunnfall kommer det til å bli flere. Om man ikke har fulgt William Wisting gjennom de tidligere 5 kriminalromanene fra Jørn Lier Horst, er det absolutt ikke for sent å stifte et nærmere bekjentskap med ham nå. Bunnfall kan leses frittstående, og står svært stødig på egne bein.
Kort om forfatteren
Jørn Lier Horst, født 1970 i Bamble, er i dag bosatt i Stavern. Han arbeider som etterforskningsleder ved politiet i Vestfold, og hans erfaring med miljøet og metodene han skriver om gjør at romanene hans er kjent for å ha et svært realistisk og autentisk preg. Bøkene har også ofte en politisk og samfunnskommenterende undertekst.
Bibliografi:
• 2004, Nøkkelvitnet
• 2005, Felicia forsvant
• 2006, Når havet stilner
• 2007, Den eneste ene
• 2007. Kriminalteknikk
• 2008, Kodenavn Hunter
• 2009, Nattmannen
• 2010, Bunnfall
Ler mer om Jørn Lier Horst i LIVs fyldige forfatterarkiv
Boken er anmeldt av LIVs anmelder Tone Lilleenget By.
Hennes bokblogg finnes her
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer