Anmeldt av Kirsten Muhle
Thomas J. R. Marthinsen, opprinnelig fra Sandefjord, sitter i et loftsrom i Odense, Danmark og skriver. Han skriver gjerne i morgentimene da kanskje drømmene og natten ennå sitter i.
I et bokbad på Cordelias Hus tidligere i høst kunne han fortelle at han ikke jobber frem ideene, men at ideene kommer til han. Historier, erindringer ligger lagret, vi bærer alle på inntrykk, disse minnene av fornemmelser og forestillinger har blitt til 34 fortellinger som utgjør boken “Du”.
”Du”
Fortellinger
34 fortellinger fordelt på 217 sider
Gyldendal forlag
25-årige Thomas J.R. Marthinsen fra Sandefjord debuterte tidligere I år på Gyldendal forlag. Han er også utdannet journalist, har skrevet en rekke portrettintervjuer, og jobber blant annet som bokanmelder. Forfatteren har selv designet forsiden på boken.
Boken ”Du” er en bok som består av 34 varierte fortellinger skildret med en våken og intelligent stemme drevet av følelser. Fortellingene er skrevet som en monolog fra et jeg til et du. Felles for fortellingene er at de beveger seg tett innpå ”du” personen, som på en eller annen måte har festet seg hos jeg-personen.
Vi blir altså trukket inn i ensomme innkjørsler, kjøkkenet til og brødtyggende mødre i en småby i Norge, men også japanske restauranter og inn i intense øyeblikk av erotisk karakter. Vi finner kritiske blikk, nysgjerrighet, sårhet og usikkerhet. De ulike små historiene, gjerne på et par sider, har med fordel også et morsomt/skrått blikk, er ofte spørrende og alltid er de nære.
De små fortellingene tvinger deg til å tenke annerledes, kanskje se på en historie, et menneske fra en annen vinkel, alle trenger vi et du, for å se vårt jeg, nettopp dette er, noe jeg setter aller høyest i fortellerkunsten til J.R. Marthinsen.
En av karakterene vi møter i boken er moren til Peder i fortellingen ”Drittsekk”, J.R. Marthinsen beskriver henne slik; ”Tygginga til mora di, Peder. Hvordan hun åt, hvordan hun nøt å ete maten hun selv hadde lagt, hvordan hun trykte grovbrødet inn i munnen mens vi alle satt der, men vi alle måtte se på, måte hun trykte maten inn i munnen og lot den romstere, grovt, drøyt, sakte sirkuleringer med tunga i munnhulen, demonstrativt nytende. Sitt eget brød(…)”. Siste setning i fortellingen er forresten ”Er det rart du ble en drittsekk?”
Brukt tid når du leser boken, gjerne en fortelling om dagen, og du vil kanskje kjenne, som meg, at historien vokser med deg.
Les også gjerne Marthinsens blogg hvor du blant annet vil finne mange av hans fantastiske portrettintervjuer.
Boken er anmeldt av LIVs bokanmelder Kirsten Muhle
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer