skrevet av Elin B. Johansen
Jørn Lier Horst går rett inn på bestselgerlistene med ”Bunnfall”, som nettopp er lansert. Romanen spås å bli en av høstens store bestselgere.
Boken er den sjette kriminalromanen med William Wisting i hovedrollen.
– Det er midtsommer og vi befinner oss i småbyen Stavern som er klar for årets innrykk av sommergjester da et uhyggelig funn blir gjort. En avkappet venstrefot i en joggesko blir skylt opp på stranda. Så dukker det opp en fot til – også det en venstrefot. Så enda en,og en til. Til sammen fire venstreføtter i løpet av en sommeruke. De morbide funnene setter sommeridyllen på hodet og får William Wisitng til å sette spørsmål ved de mest grunnleggende forutsetningene for sitt eget politiarbeid, forteller Horst.
Intrikat mysterium
Du har kalt krimmysteriet i ”Bunnfall” for ”det største og mest intrikate mysterium jeg noensinne har laget”. Hvordan fikk du ideen til denne boken?
– Historiene mine er gjerne sammensatt av 3-4 hendelser som hver for seg virker uforklarlige og uforståelige, men som gjennom bokas flettes sammen til en logisk løsning. Eksempel: Felica forsvant (2005) hvor handlingen starter ute på Fritzøe golfbane hvor det i løpet av natten har dukket opp symmetriske kornsirkler. Fenomenet har en fornuftig forklaring og direkte sammenheng med drapsgåten, forteller forfatteren, som legger til at konstruksjonen av selve kriminalmysteriet er noe av det han finner størst glede ved i arbeidet med en kriminalroman.
Soning og straff
– Det føles litt som å lage et urverk der tallrike små og store tannhjul skal passe sammen. En nitidig vev av tråder og ledetråder og villspor. Ideen bak Bunnfall var å skrive en bok som handlet om forbrytelser og straff. Som forfatter har jeg vært på flere fengselsbesøk og gjennom disse møtene med innsatte har jeg gjort meg tanker om hvilket paradoks det er at vi i et samfunn som har som grunntanke at man skulle hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner, lindre smerte og dempe lidelse, bevist velger å påføre andre mennesker det onde som en fengselsstraff er. Og enda mer: Hva straffen gjør med et menneske, sier Horst.
Vil ikke støte
Horsts solide bakgrunn til tross: det å være etterforskningsleder og skrive kriminalromaner kan by på vanskeligheter.
– Min styrke som krimforfatter er jo nettopp evnen til å skildre politiarbeidet fra innsiden. Men nærheten til virkeligheten kan også bli et hinder for meg. Tanken på at pårørende og etterlatte i straffesaker jeg har arbeidet med skulle føle seg støtt av hvordan jeg lager krim til underholdning kan av og til gjøre at jeg føler ubehag ved å skulle sette meg ned å skape et fiktivt kriminalitetsbilde, når virkeligheten er så ubehagelig og nær, forteller Horst.
Om vann, ikke vin
I arbeidet med ”Bunnfall”, var jakten på en god boktittel en av utfordringene.
– Bunnfall har ingenting med vin å gjøre, men handler om soningsfanger som etter et fengselsopphold ikke bare faller utenfor samfunnet, men havner helt nederst og ble samfunnets bunnfall, forteller Horst.
Ingen antihelt
Kriminalforfatteren var meget bevisst på hva slags hovedperson han ønsket å prege bøkene sine med, da han begynte som forfatter.
– Jeg var lei av alle antiheltene som vi kjenner så godt fra annen kriminallitteratur: Etterforskeren med daggammelt skjegg som våkner med whiskyflaksa på nattbordet og krangler med både sjefen, bikkja og kona (hvis han ikke er skilt eller er enkemann). Jeg ville ha en politimann som var mer lik den politimannen jeg kjenner fra min arbeidshverdag, da ble den robuste, solide og sindige etterforskeren William Wisting. Selv om jeg gjorde William Wisting en halv generasjon eldre enn meg selv, er det nok ikke til å komme bort i fra at det er mye av meg selv i ham, sier Horst. Han går meget systematisk til verks når han skal planlegge en ny bok, og bruker Exel flittig.
Planlegger godt
– Jeg lar hvert kapittel få en kolonne hvor jeg fyller på med stikkord for handlingen og små huskelapper for hva jeg må ha med og hvor jeg har andre notater om innholdet. På den måten holder jeg styr på alle trådene jeg legger ut og i hvilket kapittel de skal nøstes. Og som jeg alltid får spørsmål om: Jeg vet hvordan det skal ende – tror jeg i hvert fall. For historiene tar av og til sine egne veier, og skissen forandrer seg hele tiden under veis, forteller han. Historiene blir som regel skrevet ut i de tidligere morgentimene, før resten av familien har våknet.
Kunstneriske friheter
– Jeg er ikke en forfatter som trenger inspirasjon for å skrive – for meg handler det om å finne tid mellom arbeid og familie. Det gjør jeg enklest fra kl 04:30 om morgenen og fram til resten av huset våkner og det er på tide å dra inn til politistasjonen – hvor du aldri vet om du kan dra hjem når arbeidsdagen egentlig er slutt klokka 16.
– Tar du spesielle forhåndsregler når du skriver for ikke å gjengi virkeligheten for nøyaktig?
– Politiet har strengt tatt ingen hemmelige etterforskningsmetoder. Vi har et åpent rettssystem hvor pressen har innsyn i politiets måter å arbeide på. Det er derfor svært sjeldent at jeg må ta slike hensyn i skrivearbeidet. Samtidig er den realistiske gjengivelsen ikke noe jeg bruker tid på når jeg skriver. På sett og vis er det nok noe udefinerbart som finnes i veggene er på politihuset, som jeg tar med meg inn mellom bokpermene og som gjør at leserne føler at de “er tilstede” i politiromanene mine, sier Horst.
Inspirert av svenskene
Henning Mankell har vært viktig i Horsts forfatterkarriere.
– Jeg ville ikke vært den forfatter jeg er uten Henning Mankell, og William Wisting ville ikke vært den han er uten Kurt Wallander. Et av mine første møter med kriminallitteraturen var med polisinspektør Martin Beck. Det svenske forfatterparet Sjöwall og Wahlöö dannet med sin romanserie skole for skandinavisk krimlitteratur og jeg kan fremdeles finne inspirasjon i de gamle bøkene, sier han.
Venter på Veum
Denne høsten ser Horst frem til å lese både krim og generasjonshemmeligheter.
– En ny Varg Veum roman fra Gunnar Staalesen leses alltid med vellyst: ”Vi skal arve vinden”. Så er jeg jo spent på Tom Egelands ”Fedrenes løgner” der han har forlatt krimsjangeren. Samtidig er det alltid spennende med debutanter. En av dem jeg ser mest fram til denne høsten er nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet som krimdebuterer med ”Kretsen”, sier han.
Og er du selv nervøs for mottakelsen av ”Bunnfall”?
– Forfatterfaget er et slags håndverk som jeg føler meg trygg på at jeg hele tiden lærer bedre å utføre. Derfor sitter jeg også denne gangen med følelsen av at jeg har skrevet min beste krimbok, sier den dyktige kriminalforfatteren.
Jørn Lier Horst er intervjuet av Elin B. Johansen.
Hennes bokblogg finner du her.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer