Anmeldt av Julie Didriksen
De aller fleste har vel i løpet av oppveksten vært borti en eller annen form for prinsessehistorie, enten det er i form av Tornerose, Askepott, Snehvit, Ariel eller andre. Konseptet bak historien om maneten Medusa er dermed ikke ukjent, men detaljene er litt annerledes enn det vanlige – og det underholder uten tvil.
Forfatter: Margrethe Geelmuyden
Illustrasjoner av: Lars Hegdal
Musikk: Åshild Watne og Margrethe Geelmuyden
Forlag: Aschehoug
Sider: 160
Medusa og prins Gelonius håper å treffe hverandre på det store manetballet. Men Medusa sitter fanget i fjæra og kommer ikke løs. Tidevannet renner ut, og snart er fjæra tørrlagt.
Medusa blir kjent med en krabbe, en akkar, en laks, anemoner, sjøstjerner, måker og glassmaneter. Noen er hjelpsomme, andre er farlige. Kan noen hjelpe henne løs? Og kan hun hjelpe seg selv?
Rekker ikke Medusa fram til manetballet i tide, er det fare for at den slemme Cyannéa kaprer prinsen og blir dronning over manethavet. I tillegg til denne fargerike fortellingen kommer en CD med fem tøffe sanger om Medusa og noen av skapningene hun har stiftet bekjentskap med.
Denne boka bugner av faktaopplysninger om livet under vann, men den virker slett ikke som en faktabok. Her er nyttig informasjon pakket inn i en humoristisk og spennende historie om livet fra en brannmanets perspektiv. Geelmuydens karakterer er fantastiske, en personlig favoritt er den litt halvgale akkaren Kallemarie.
En, to, tre, jetmotor! ropte Kallemarie og sprøytet vannet fra hodet ut gjennom en trang åpning mellom armene. Vannstrålen sto som en røyk etter et jetfly. Medusa kjente et rykk. Så sa det svisj og svupp. Sugekoppene glapp, og Kallemarie forsvant som en rakett uten Medusa. Medusa ristet på blondekanten. Et nytt knippe med fangarmer hadde løsnet fra kråkebollen. Men enda satt fire knipper igjen, og Medusa satt bom fast.
Illustrasjonene av Lars Hegdal er herlige. Om ikke Geelmuydens levende språk var nok, får i allefall illustrasjonene en til å flire, eller å heve et øyenbryn eller to. Sjøstjerner og glassmaneter kan jammen være skumle. Undertegnede har dessuten fått sangen Kram, kram, kram, jeg heter Isenkram på hjernen. CD-en inneholder 5 koselige sanger komponert av Åshild Watne, og vedlagt i boka finnes sangtekstene, så her er det bare å synge med. Musikken er fengende og fungerer som et godt tillegg til historien. Alt i alt er dette et særdeles fargerikt og fascinerende eventyr som underholder på flere nivåer.
Kort om forfatteren
Margrethe Geelmuyden, opprinnelig fra Tønsberg, er utdannet innen språk og strategi. Hun er grøntaktivist og også kjent som skribent i D2, der hennes humoristiske hagespalte har underholdt lesere både med og uten hage. I 2009 ga hun ut boken “Den store sneglekrigen”.
“Maneten Medusa” er hennes første barnebok.
Anmeldt av LIVs bokanmelder Julie Didriksen.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer