skrevet av Elin B. Johansen
Tom Kristensen har opplevd en eventyrlig suksess denne sommeren med sin nyeste roman “Dypet”. Nordmenn har trukket thrilleren om nordsjødykkerne til sitt bryst, men Kristensen selv hadde ingen anelse om at boken ville bli så populær da han arbeidet med den.
– Det føles litt rart. Når boken slippes har jeg absolutt ingen formening om mottakelsen, hverken om den vil bli bra, middels eller dårlig. Og så nesten ”eksploderte” salget denne gangen, og jeg står vel egentlig måpende tilbake og lurer på hva som skjedde.
Utpressing og hemmeligheter
Dypet er en politisk thriller, hvor historien til nordsjødykkerne står i fokus.
– Den handler om utpressingsforsøk mot norske myndigheter; oljerigger vil bli sabotert dersom ikke utviklingen av Trollfeltet i Nordsjøen stanses, den handler om norske myndigheters hemmelighold og om en skadet nordsjødykker som uforvarende havner midt opp i dette.
Dramatikk
Det var en henvendelse fra en dokumentarfilmprodusent som ga Kristensen ideen til boken.
-Han hadde arbeidet i fem år med en kontroversiell nestenulykke med en oljeplattform som heter Cormorant Alpha. Saken var som følger: To dykkere forteller at de, gjennom en svært dramatisk dykkeroperasjon, reddet riggen fra å kantre og synke ned på 350 meters dyp utenfor Stord vinteren 1977. Dagen etter skal dykkerne ha blitt møtt av en politiinspektør fra Justisdepartementet. Han ba dem om aldri å snakke om det som hadde hendt. Så i nesten tretti år holdt disse dykkerne munn. Spørsmålene rundt Cormorant Alpha var mange og er fremdeles uavklarte: Skjedde denne nestenulykken, og snakker dykkerne sant om redningsaksjonen? Ble riggen utsatt for et sabotasjeforsøk, og i tilfellet ja, av hvem og hvorfor? Og hvorfor skulle norske myndigheter ønske å legge lokk på saken?Historien fascinerte meg, og jeg fikk tillatelse til å sette meg inn i alt researchmaterialet som denne produsenten hadde samlet, deriblant 12-15 timer med intervjuer av nordsjødykkerne. Men det er viktig å understreke at min historie er fiksjon og ikke en historie om all mystikken rundt Cormorant Alpha, sier Kristensen.
Arbeidet i to år
Grundig research har blitt Kristensens varemerke, og det gjelder også for dypet.
– Jeg har brukt cirka to år på hele prosjektet; research, lage historien samt å skrive manus. Personlig har jeg ikke støtt på noen problemer underveis, men filmprodusenten som overlot sitt researchmateriale til meg har støtt på mange og store hindre i sin søken etter informasjon om Cormorant Alpha, blant annet fra norske myndigheter.
Ulike hovedpersoner
Mange norske krimforfattere har etablert en hovedperson som følger dem fra bok til bok, i dine bøker møter vi derimot forskjellige hovedpersoner. Er det en spesiell grunn til at du har valgt å fokusere på ulike hovedpersoner i bøkene dine?
– Fra lang tid tilbake kom jeg over noen tips til folk som ønsket å skrive skjønnlitterratur. Tipset var som følger: Forsøk å skrive i en sjanger som du liker å lese. Vel, siden jeg likte å lese bøker av krimforfattere uten spesielle gjennomgangsfigurer, så ble det bare slik. Dette ville jeg også forsøke meg på, forteller Kristensen.
Men det tok lang tid før debuten kom, da var han allerede fylt 41 år. Nå skriver han på heltid.
– Kanskje jeg hadde lyst til å finne tilbake til den kulturelt interesserte personen jeg var, før jeg ble slukt opp av forretningslivet etter NHH i Bergen i 1981. En vanlig skrivedag varer fra kl 10 til 14. Da er kona på jobb og ungene på skole. Jeg har ingen spesielle ritualer og trenger bare en stol, en PC og sånn noenlunde stillhet, sier han.
Glad i Wilson og Burke
Og når det kommer til forfattere, hvem er dine favoritter Kristensen og hvem har du selv lært mest av?
– Jeg har mange favoritter! Foruten James Lee Burke vil jeg trekke fram: Robert Wilson, John le Carre, Philip Kerr, Tom Wolfe, Douglas Kennedy og Harlan Coben. Pluss sikkert mange flere hvis jeg hadde tenkte meg nøyere om …
Helt til slutt: Hvilke tre bøker vil du velge deg ut om du kun skulle lese tre stykker i høst?
– Akkurat nå holder jeg på med en av mine favorittforfattere; James Lee Burke og hans ”I skyggen av Swan Peak”. Det er den ene jeg velger. I tillegg velger jeg to av mine gode kollegaers bøker nå i høst: ”Fedrenes løgner” av Tom Egeland og ”Sukkerdøden” av Unni Lindell, avslutter Kristensen.
Tom Kristensen er intervjuet av LIVS bokanmelder Elin B. Johansen.
Hennes blogg – bokelskerinnen – finnes her
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer