AnmeIdt av Stine Bruseth
Om forfatteren
Anders T. Andersen er født i 1966 i Tønsberg. Han er utdannet ved The Arts Educational Drama Schools, og er et kjent navn i norsk kulturliv. Han har bl.a. regissert NRKs TV-versjon av ”Berlinerpoplene”, han har medvirket i ”Slipp Jimmy fri”, og var i lang tid tilknyttet Nationaltheateret. I teatersammenheng er han blant annet kjent for forestillingen ”Verdiløse menn” som VG tidligere har kåret til tiårets beste teaterforestilling. Han har også vunnet en rekke priser i teatersammenheng.
Han er nå ansatt som kunstnerisk leder ved Teater Ibsen i Skien, Denne sommeren regisserte han også oppsetningen ”Romeo og Julie”, som uteteater i Tønsberg. ”Thomas Olsens første verdenskrig” er hans debutroman.
Bokanmeldelse
I romanen ”Thomas Olsens første verdenskrig” har forfatteren valgt å bruke en gjennomført østkantdialekt, i tillegg til at han bruker setninger som er opptil 8-10 linjer lange, kun avbrutt av hyppig komma-bruk. Jeg fryktet derfor først at dette kom til å bli tungt å lese. Heldigvis viste det seg å være grunnløst, etter noen få sider var språket greit å lese, og når man kom litt inn i historien, var de lange setningene heller ikke noen hundring for god leseflyt.
Det tok allikevel tid før historien grep meg, og etter 40-50 sider tenkte jeg at dette var ganske middelmådig. Men etter hvert som historien gled fremover, så snek den dramatiske historien seg allikevel innunder huden, og derfra og ut synes jeg det var en spennende og absolutt god roman.
Thomas Olsens første verdenskrig
Forfatter Anders T. Andersen
Aschehoug forlag, 2010.
Historien er trist, traumatisk, og vil nok av de fleste kunne karakteriseres som et mareritt. Thomas Olsens far tok livet av seg for kort tid siden og ligger nå i grava, mens han selv er ute i skogen og prøver å unnslippe realitetene. I løpet av de nattestimene han går seg bort i skogen får vi høre om oppveksten hans på 80-tallet sammen med den to år yngre broren Egil, den en gang så vakre og slanke moren, og den stadig mer forfyllede faren. Moren bestemmer seg heldigvis for å komme seg unna og tar med seg Thomas og Egil til Hønefoss, men også der klarer hun å finne seg en alkoholisert mann – Roar. Thomas mistrives sterkt og flytter snart tilbake til faren på Hvaler, og må holde ut med både psykisk og fysisk vold, og når Egil etter mange år tar seg en tur til barndomshjemmet går det galt. Thomas prøver å beskytte broren, og han klarer det fysisk, men psyken til Egil får seg en alvorlig knekk og sender ham på psykiatrisk avdeling. Thomas er stadig vekk på rømmen og prøver å finne ut hvordan han skal klare å redde broren fra det marerittet han opplever.
på veggen rant det sprit nerover og det var et rift i tapeten der flaska hadde treffi og jeg visste hvordan Egil holdt arma rundt seg sjæl mens han trava fram og telbake der oppe, jeg hadde sett’n utallige ganger på sjukehuset, trave opp og ner korridora og det var den eneste plassen jeg kunne ta ham, den eneste redninga som fantes og det vakke no redning i det hele tatt og Roar stønna og dro snorkelyder ut gjennom nesa og detta var nære på det og jeg så flasketuten som lå på gølvet og jeg hadde kanskje kommet tel å slå ham ihjæl om ikke Mutter hadde kommi og skriki akkurat når’a gjorde
Noe av det beste med denne romanen er de gode beskrivelsene av Thomas’ forhold til broren. Helt fra de var lykkelige små, til de blir eldre og stadig mer kuet av faren. Den utrolige kjærligheten Thomas har for broren sin skildres fint gjennom hans ord og handlinger:
Det var rart å holde ham sånn, det hadde jeg aldri gjort før, ikke med noen, og den lille kroppen hans lente seg mot meg med huet mot brøstkassa mi og jeg kjente hvor tynn han var, det var nesten ikke no der under huden hans, noen skranglete bein og det var det, han hadde nesten ikke kjøtt på kroppen, gutten, og jeg la handa på bakhuet hans og snakka rolig tel’n og den stive kroppen hans løsna der i arma mine og jeg klemte’n alt jeg kunne.
Han var helt stiv i kroppen og jeg klemte tel hardere, dro ham så tett mot meg som det gikk og tenkte jeg skulle stå sånn tel’n løsna opp, tel’n tinte, og jeg kjente kinnet hans mot mitt og det var utrolig mjukt og jeg tenkte at det er merkelig at det går, går å værra så mjuk og samtidig helt stivna i kroppen og det var ikke en lyd å høre den Jesusnatta vi sto der på parkeringsplassen[…]
Romanen spiller på mange nyanser av følelsene, og selv om det er mye elendighet, så er det også en dramatisk og spennende historie, samt en slags studie i hvor mye et menneske kan tåle. Og hvor mye av det man husker har faktisk skjedd, og hvor mye er oppdiktet av et plaget sinn?
Det er sånn det føles, som en drøm, som om jeg er i en drøm som ikke slutter, men det er ikke no drøm detta, det er som det var, de åra som endra så mye. Samtidig som alt står klart fram, som om det skjer nå, så er jeg så sliten at jeg ikke greier å skille tinga fra hverandre og noen ganger tenker jeg at detta kan ikke stemme, at jeg husker ting så detaljert, kan jeg stole på det, eller var det annerledes, har det blitt sånn fordi jeg trur at det var sånn, jeg veit ikke.
Denne romanen kan helt klart anbefales til begge kjønn, men aldersmessig er det nok en fordel med litt livserfaring og sammenligningsgrunnlag, for at man helt skal kunne forstå bakgrunnen for historien. En troverdig, gripende og talentfull debut.
Stine Bruseth, bokanmelder
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer