
Mors Bok er historien om en spesiell barndom – på godt og vondt – og om forfatterens inderlige ønske om å slippe å tro på Gud. Men er det mulig, med en slik bakgrunn?
Margaret Skjelbred vokste opp i en Vestfoldbygd på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Etter morens død setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.
Forfatter: Margaret Skjelbred
Tiden Norsk Forlag, 2009
293 sider
Margaret Skjelbred skildrer sin egen barndom på mesterlig vis. Det er den lille jentas øyne vi ser igjennom, det er hun som vokser opp med en Gud som står over alt, i en liten haugianermenighet i Sandefjord. Vi får lese om hvordan sterk gudstro og -frykt preger hverdagen hjemme, og om hvordan det er å være den som skiller seg ut i venneflokken. En verden der langbukser på jenter, musikk, tv, pynt og dans er forbudt, hvor man må passe seg for synden og holde seg på den smale sti for å unngå å havne i helvete.
«Mange tror vel haugianere er en utdødd rase, to hundre år etter at Hans Nielsen Hauge vandret rundt – strikkende, fordi hendene alltid skulle være i arbeid – og prediket evangeliet i vårt ganske land, ertet på seg prest og øvrighet, havnet på tukthuset, ble løslatt og fortsatte sin gjerning med ufortrøden standhaftighet. Og det er nok ikke mange igjen av oss. Vi er en sjelden rase… Du kunne like gjerne vært hottentott, sier en av mine venninner, så eksotisk synes hun barndommen min høres ut.»
Det fortelles direkte, åpent og ærlig om foreldrene og oppveksten. Men til tross for det religiøse alvoret som alltid er til stede blir ikke resultatet en tung og sørgelig leseopplevelse, men isteden tankevekkende og engasjerende. For om foreldrene er strenge når det kommer til gudstro, har de likevel mengder av kjærlighet å øse utover de fem barna sine, noe som også kommer til uttrykk i stoltheten og kjærligheten forfatteren skildrer dem med.
Mors bok handler om mye mer enn religion og oppvekst, også. Den handler like mye om forsoning, aksept og ny forståelse, nå som forfatteren selv er mye eldre og skuer tilbake. Om hvordan man kan legge fra seg troen man er vokst opp med – om det da i det hele tatt er mulig?
«Jeg vokste opp med en nådeløs Gud. Mitt høyeste ønske er å slippe å tro.»
Gjennom vekslingen av barndomsminner, refleksjoner og tanker i nåtiden og utdrag fra morens skrivebøker, skapes en variasjon som driver historien framover med god flyt.
Selv om forfatteren vokste opp på femti- og sekstitallet er en oppvekst preget av streng religiøsitet ikke noe som kun hører fortiden til. Man må ikke glemme at mange opplever en slik barndom også den dag i dag, hvor religionen hersker og setter grenser. Temaet er fortsatt aktuelt.
For denne anmelderen ble dette en svært begeistret leseopplevelse – trass alvoret. Man trenger absolutt ikke å ha hatt en lignende barndom for å få utbytte av Mors bok. Denne boken anbefales varmt.
Informasjon om forfatteren
Margareth Skjelbred er født i Stokke i 1949, og er i dag bosatt i Tønsberg. Skjelbred er opprinnelig utdannet som psykiatrisk sykepleier, og arbeidet i nesten tjue år på Vestfold Sentralsykehus. Som 34-åring debuterte hun med diktsamlingen ”Det er aleine du der”, og fra 1990 har hun vært forfatter på heltid. Hun har utgitt både diktbøker, barnebøker og romaner, over tjue bøker totalt. Hun er også mye brukt som oppleser av egne dikt, og har vært morgenkåsør i NRK.
I 1984 mottok Skjelbred Stokke kommunes kunstner-stipend,og i 1989 fikk hun Prøysenprisen. Hun fikk Vestfold fylkes kunstnerstipend i 1990, Tønsberg kommunes kulturpris i 1994, Vestfolds Litteraturpris i 2000 og Amalie Skram-prisen i 2005.
Med romanen ”Gulldronning, perledronning” som kom ut i 2004, fikk hun sitt gjennombrudd også hos et større publikum.
Skjelbreds forfatterskap er preget av et ønske om å fortelle den gode fortellingen, mer enn litterære eksperimenter og samfunnskritikk, men både romaner og diktsamlingene hennes har allikevel en klar sosial profil og folkelig forankring.
Tone Lilleenget By, Bokanmelder
Kommentarer