Anmeldt av: Stine Bruseth
Lillian Wirak Skows Blå time er en diktsamling basert på et utvalg av dikt fra hennes tidligere samlingene Alle disse dagene, Tida kommer ikke tilbake og Øyeblikk. I tillegg til disse har hun også gitt ut en roman tidligere, og i februar kom slektskrøniken Størst av alt.
Blå time
Forfatter: Lillian Wirak Skow
Utgitt av Færder forlag
Det første som slår meg med diktene i denne samlingen er (som også forlaget påpeker) at de er hverdagslige. Det er lett å kjenne seg igjen i skildringene av naturen, menneskesinnet og de hverdagslige følelsene av lykke, glede, sorg og drømmer.
Desverre kan de bli litt for hverdagslige for min smak, og de fenger ikke meg like godt som de kanskje vil fenge en litt eldre garde. Forlaget skriver bak på boken at “Diktene består dels av sansinger, dels av refleksjoner, dessuten morsomme og gløgge iakttakelser som får oss til å se hverdagen på en ny måte,” men jeg kan desverre ikke si meg enig i at jeg ser hverdagen på en ny måte etter å ha lest over 100 av Skows dikt. Jeg synes allikevel at språket er godt, men av og til savner jeg litt mer “snert” over det hele. Det blir litt for lavmælt for min smak.
Men det er noen av diktene som stikker seg positivt ut, og to av mine favoritter fra samlingen er diktene Blikk (s. 22) og Gamle hus (s. 49):
Blikk
Blikk
– det glimtet jeg fanget
mellom
de nesten sammenknepne
øyevippene dine
eller det som fór forbi
idet det traff sjela mi
Gamle hus_Godt å gå gjennom gamle hus ane eimen av elde i lave loft_ _lytte til lyden i blankslitte trinn bøye seg inn i noe som var_ _lo de lekte de_ _taus står tida og tier_
Og til de som er så heldige å kunne spille etter noter, så er et utvalg av diktene satt til noter og samlet bakerst i boken!
–
Anmeldt av: Stine Bruseth
–
Les mer om forfatteren i LIVs forfatterarkiv
Tagged: Blå time, bokanmeldelse, dikt, Diktsamling, Lillian Wirak Skow, Poesi
Kommentarer