LIV har tidligere skrevet om Tønsbergmannen Anders T. Andersen:, som relativt nylig debuterte med boken “Thomas Olsens første verdenskrig”.
Nå har han tydeligvis, som altfor mange andre, oppdaget at det er lettere å debutere, enn å bli solgt. Og det sier ikke så rent lite, for det er kun ca. fire prosent av manus innsendte til forlag, som ender opp som utgitt bok…
Anders T. Andersen beskylder bokhandlerne for å ha forandret seg til kjendisforum, og er rammet av salgspanikk. Du kan lese hele kronikken i Aftenpostens nettavis her.
Og så kan man kanskje undre seg over hvorfor det er blitt slik? Er det forlagenes skyld, som “bare” pusher fram bøker som uansett er lettsolgte, pga at forfatteren har et kjent navn?
Er det bokhandlerne, som av ren feighet kjøper inn det som føles tryggest?
Eller er det deg og meg? Som er for lite nysgjerrige på bøker skrevet av ukjente forfattere? Som rett og slett får det vi vil ha?
