LIV kommer i de nærmeste dagene til å la flere forfattere få slippe til med sine påskekrimanbefalinger, både av nye utgivelser, og gamle klassikere. Men vet du egentlig hvorfor vi leser ekstra mye kriminalromaner akkurart i påska?
Fakta om påskekrim.
Påskekrimen er et særnorsk fenomen, med flere mulige forklaringer.
Noen hevder at vår forkjærlighet for krim rundt påsketid skyldes Bibelen, som jo også kan leses som en kriminalbok, med forfølgelse, rettssak og avrettingen. Ja, endog et lik som forvinner…
Andre hevder at vi skal tilbake til hedensk tid , at det er den tids vårbloting som i dag gir oss en dragning mot krimlitteraturen, hvor både ”offerlammet og syndebukken” inngår.
Men ingen av disse to teoriene forklarer hvorfor påskekrimen er et i all hovedsak et særnorsk fenomen. De fleste heller nok derfor til den tredje forklaringen, den kommersielle.
En februardag i året 1923 satt to unge menn på en hybel i det som den gang het Kristiania. Den ene skal senere bli en både berømt og beryktet dikter. Den andre skal komme til å sette sitt preg på norsk litteratur som sjefskonsulent i Gyldendal. Mennene het Nordahl Grieg og Niels Lie.
De har skrevet en kriminalroman, og handlingen er lagt nettopp til påske.
Men hvordan få den oppmerksomheten de trenger?
De rykket, som man ofte gjør den dag i dag, inn en avisannonse.
Plassert på forsiden av flere aviser sto det med fete bokstaver:
Bergenstoget plyndret i natt.
Under overskriften sto det, med liten skrift, «av Jonathan Jerv», som var det forfatternavnet Nordahl og Nils brukte, samt opplysning om at det hele var en forlagsannonse.
Men siden mange ,også den gangen, leste kun overskrifter, trodde mange at bergenstoget faktisk var plyndret. Dermed fikk boken den oppmerksomhet den trengte, og ble utsolgt på få dager
.
Så hvis du er en av dem som begraver nesa i en kriminalbok i påska, på bekostning av vår-rengjøring og skiturer, så kan du faktisk takke, eller skylde på, Gyldendal forlag.
Kommentarer