Litt om forfatteren:
Marit Gran Ilseng er født i Sandefjord den 11. august 1971. Da hun var 19 år flyttet hun til Oslo for å studere juss. I studietiden jobbet hun som lærervikar på Ruseløkka barne- og ungdomsskole og hos H&M på Aker Brygge. Når hun var ferdig på jussen jobbet hun en kort periode i Nes i Akershus som eiendomsforvalter. Deretter begynte hun som juridisk rådgiver, først hos Plan- og bygningsetaten i Oslo, deretter for Statens vegvesen.
Marit Gran Ilseng bor på Ulsrud i Oslo sammen med samboer og fire barn. Hun debuterte som barnbokforfatter i 2006, og kom med sin fjerde bok, “Stian og jeg, Stian forsvinner”, høsten 2009.
Stian og jeg, bokomtale:
Stian og jeg. Stian forsvinner.
Stian går med Chivas, og kommer ikke tilbake som avtalt. Hva har hendt? Er det Egils skyld? Egil er fortvilet og forbanna, men heldigvis, midt oppe i det hele er det i hvert fall bra at alt rotet og forviklingene med Kristin ser ut til å være over.
Livet roter seg til for Egil – og ingenting er egentlig hans skyld. Kristin har slått opp, gutta mobber ham fordi han er en dust på fotballbanen. Men verst er det at mobberne lar det gå utover Stian også, lillebroren som virkelig ikke har gjort noe galt. Når guttene går løs på Stian og hunden Chivas, blir det vondt og dramatisk. Stian forsøker å få tak i hjelp, men faller og blir liggende i snøslapset. Dermed må en leteaksjon settes i gang, og Egil og Kristin går sammen ut i mørket. Å finne Stian, er viktigere enn all verdens sjalusi og misforståelser.
Dette er den fjerde boken om Egil og Stian.
NI LIV – spørsmål.
1.)
Det påstås at alle husker sitt første kyss. Det er ikke vi i LIV SÅ interessert i… Men husker du din første tekst? ( Utdyp gjerne. Og skulle du få lyst til å si noe om det kysset… Vel, det er lov det også:-) )
Min første tekst var vel en liten historie om studentlivet. Den endte som en egenutgitt ”bok” under juletreet til flere av studievennene mine. Den handlet om den harde studenttilværelsen, ikke om fag, men alt det andre. Om å sitte lange dager på lesesalen med kald, frysetørret kaffe. Om å stå tidlig opp, men likevel oppleve å komme for sent til å få ”fast lesesalsplass” dag etter dag osv, osv. Tøft liv, det der…
Mitt første kyss skjedde på en klassefest i 5. eller 6.klasse. Vi lekte ”kyss, klapp og klem”, jeg smugtittet og fikk kysset han jeg var forelska i. Vi ble senere kjærester;-)
2)
Hva slags assosiasjoner får du av ordet BIBLIOTEK?
BIBLIOTEK gir meg umiddelbart assosiasjoner til lange lesedager bak lukkede dører på solfylte sommerdager. Satt nemlig mange, lange dager på biblioteket i Sandefjord i sommerferiene da jeg var jusstudent.
3)
Det påstås ofte at forfattere er blitt forfattere fordi de var for dårlige i fotball og annen sport.Det ønsker vi i LIV selvfølgelig å motbevise.
Så hva er ditt største idrettsøyeblikk? Og nå snakker vi ikke om et du har hatt foran tv-skjermen, men et hvor du selv var aktiv…
Mitt største sporstøyeblikk husker jeg ikke. Men jeg drev med friidrett (særlig sprint) på STIF frem til jeg var ca 14 år. Det var mange stevner og spennende øyeblikk. Jeg var vel sånn passe god? Særlig husker jeg at stafettene var veldig, veldig spennende.
4)
Både for eksempel idrettsutøvere og skuespillere har ofte ritualer de føler de må igjennom for å lykkes, noen har også spesielle ”lykkebringende” effekter eller klær som de er helt avhengig av at er på plass.
Når du setter deg for å skrive, er det noe du MÅ gjøre / ha / trenger?
Jeg har ingen ritualer jeg må gjennom før jeg setter i gang med skrivingen. Må bare ha en kanne med varm, nytraktet kaffe stående ved siden av pc`en.
5)
Forfattere blir ofte mistenkt for å skrive sin egen selvbiografi i et dusin forskjellige varianter. Uten at vi på noen måte forutsetter at det stemmer, hvilken av dine personer mener du selv at har MEST av deg?
Mine figurer er nok en god blanding av mine erfaringer med ulike mennesketyper og meg selv. Om jeg må plukke ut en figur, så tror jeg nok lillebror Stian er mest lik meg. Jeg er selv minst i søskenflokken og har sikkert vært den ”irriterende lillesøsteren” som det alltid måtte tas hensyn til – og som selv visste å utnytte nettopp det.
6)
Forfattere er selvfølgelig gjennomtenkte, solidariske mennesker, som uten unntak unner sine forfatterkollegaer all den suksess de kan få. Men hvilken bok, utgitt av en annen, skulle du virkelig ønske at du hadde skrevet selv?
( Og eventuelt, hvem av dine egne bøker, skulle du ønske at noen annen hadde skrevet?)
En bokutgivelse hadde ikke vært fylt med mening uten mange, lange timer bak pc`en. Derfor blir spørsmålet umulig å svare på. Det er derfor ingen bøker, skrevet av andre, jeg kunne ønske jeg hadde skrevet selv. Men jeg beundrer Khaled Hosseini for Drageløperen. Det skal mye til før jeg gråter mens jeg leser en bok (eller rettere sagt mens jeg hører på lydbok i bilen), men denne historien er til å gråte av. Tusen strålende soler er nesten like god.
7)
Hva er det absolutt rareste / hyggeligste / mest spennende du har opplevd som forfatter?
Det absolutt hyggeligste jeg opplever som forfatter er å møte målgruppen. For eksempel ved å være på skolebesøk eller å motta mailer fra noen som skriver oppgave om bøkene mine. Ellers er selvsagt det å se boka fysisk for første gang en ubeskrivelig tilfredsstillende opplevelse.
8)
Fortell litt om innholdet i din siste bok.
Boka som jeg har utgitt i 2009 heter ”Stian forsvinner”. Det er fjerde bok i serien om ”Stian og jeg”. Den kan leses uavhengig av de øvrige. Temaet for boka er mobbing, sjanger er spenning krydret med litt kjærlighet. Storebror Egil blir mobbet fordi han er dårligst på fotballaget. Jørgen er best og den alle ser opp til. I tillegg har han knabbet dama til Egil, Kristin, noe som ikke gjør saken lettere for Egil. Jørgens allierte går langt over streken når de lar mobbingen gå ut over lillebror, Stian og hunden Chivas. En kveld som Stian og Chivas er ute på luftetur, blir nemlig Stian overrasket av mobberne. Han blir redd og løper sin vei i kulden, mørket og uværet. Hunden, Chivas blir mishandlet og funnet av Jørgen og Kristin, som følger den hjem. Stian derimot, blir borte og alle må ut for å lete. Egil er full av skyldfølelse.
Han klandrer seg selv for at dette går ut over uskyldige Stian. De finner omsider Stian skadet, kald og utmattet i en snøhaug. Han må til legevakten. Kristin er ikke imponert over verken Jørgen eller hans dårlige kamerater, og finner etter hvert veien tilbake til sin gamlekjæreste, Egil. Egil finner seg en ny hobby og Jørgen blir også etter hvert tatt inn i varmen igjen. Denne boka tar opp et alvorlig tema; mobbing. Men ender likevel ganske bra for de fleste.
9)
Hvorfor heter boken det den heter?
Tittelen på boka synes jeg kort og greit gir en beskrivelse av noe av det den handler om. Den er forhåpentligvis med på å pirre leseren til å få lyst til å vite hva som skjer med Stian og hvorfor han forsvinner.
Bibliografi:
2006 – Stian og jeg, Den hvite damen på loftet.
2007 – Stian og jeg, Ridderrøysa.
2008 – Stian og jeg, Vulkanøya.
2009 – Stian og jeg, Stian forsvinner.
Les mer om barnebokforfatteren på www.maritgranilseng.no
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer