skrevet av Erlen Strøm
“Mickel i mål”
Myriam H. Bjerkli
Ungdomsroman, 103 sider.
Gyldendal forlag.
“Mickel i mål” er en underholdende ungdomsroman myntet på gutter i minst leseaktiv alder. Boka har kvaliteter som kan bringe 12-14 åringer tilbake til boka.
Persongalleriet i boka er fargerikt, tegnet med interessevekkende omhu av en forfatter som åpenbart vet mye om sårbarheten og sjenansen, omgangstonen, lengslene og behovene som rører seg i jenter og gutter tidlig i tenårene.
Tema og handling er en fin vev av vennskap, forelskelse, mestring og nederlag i “gjengen” av aktive ungdomskoleelever i Sandefjord. Kortvokste Mickel, minstemann på skolen og keeper på juniorlaget, kule Ozzy, fotballtalentet med brasilianske aner, tøffe Helene som har spilt en hel sesong på guttelaget og Yvonne, den lekreste jenta på skolen. Handlingen topper seg i forelskelsens berg og dalsøkk, og i de forrykende oppgjørene på grasmatta mot erkerivalene fra Tønsberg og Larvik.
Forfatteren skriver lekennde lett, her er nok gjenkjennelsene mange og viktige. Leseren aksepterer villig at det neimen ikke er lett å være 14 år, overveldet av selvkritikk foran speilet og plassert i skyggen av alt som skinner og funkler i verden.
Det har vært skrevet mange ungdomsbøker fra idrettsmiljøet. Med sin “Mickel i mål” har Myriam H. Bjerkli tatt plass blant de mest lesverdige. Boka er velkomponert, språket enkelt og velfungerende, replikkene overbevisende og lettflytende.
Bjerkli debuterte som ungdomsbokforfatter i 2007 med fantasyromanen “Cyprianus” Om den boken skrev Aftenpostens anmelder Hilde Bjørhovde blant annet: “En original, levende og råskummel fortelling for modige lesere,”
Om årets ungdomsbok vil det være riktig å framholde:“En nærgående studie av aktiv ungdom i et åpent norsk småbymiljø, en studie til å få forstand og virkelig hygge seg med.”
I “Mickel i mål” har foreldre og besteforeldre et godt forslag til juleglede under treet for Hans og Grete.
skrevet av Erlen Strøm
– også publisert i Kult… nr 6, Vestfolds tidsskrift for kunst, kultur og samfunnskritikk.
Kommentarer