Elizabeth Gilberts liv er tilsynelatende perfekt. Hun har alt. En fantastisk mann, et flott hus utenfor New York, og en utfordrende jobb som journalist.
Fasaden er blank og skinnende, likevel er hun ikke fornøyd. Livet er tomt og meningsløst. Hun føler angst, sorg og forvirring. Hun vil ikke være gift. Hun vil ikke ha barn. Hun vil ikke oppfylle alle forventningene som stilles til henne!!
Grådigheten i samfunnet skremmer henne. Alt dreier seg om penger og fasader.
Er dette alt? Hva er egentlig meningen med livet?
Hun vil være fri. Hun har bare et liv, og ønsker å ta ansvar for det.
Elizabeth gjør et dramatisk valg. Hun skiller seg fra mannen sin, kvitter seg med alle sine eiendeler – og drar ut på en åndelig reise. En eventyrreise som skal gå til de tre I-er. Italia, India og Indonesia.
Hun starter i Italia hvor hun lærer å nyte, og ikke minst – å leve sakte. Det handler om å lukte, smake, føle, leve.
Her legger hun på seg sine 11 hyggeligste kilo i sitt liv, og hun lærer å snakke italiensk, verdens vakreste språk. ”Fordi jeg fortjener det” – tenker hun.
I India lærer hun sinnsro ved hjelp av en innfødt guru, og overraskede nok, en mann fra Texas. Elizabeth lærer å meditere og kjenner hvordan roen kryper inn under huden på henne.
Tilslutt ender hun i Indonesia hvor en eldgammel medisinmann lærer henne å finne balansen i livet. Det viktigste er å være tilstede i øyeblikket, tenker hun. Her – og akkurat nå.
Dette er en bok alle kvinner i alle aldre vil kjenne seg igjen i. Den er klok, morsom og veldig befriende. En herlig leseopplevelse jeg unner alle. Forfatteren skriver så godt at jeg følte jeg var med henne på alle hennes reiser. Boken er velskrevet og er full av lukter og smaker.
Den er blitt enormt populær – og solgt i over fem millioner eksemplarer, noe som nok kan skyldes at Oprah Winfrey har anbefalt den i sine TV-show.
Denne boken er en skikkelig ”feel-good” roman – den er som et kinder-egg. Du får tre ting. En reiseskildring, en åndelig opplevelse og ikke minst en herlig roman.
Kos deg – nyt livet – les sakte. Det har du fortjent…
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer