På litteraturfestivalen skjer det så vanvittig mye, det skjer ting overalt, hele tiden, samtidig. Så langt mer enn å velge, så må man velge bort. Jeg HATER å velge bort…
Men la meg først begynne med det jeg IKKE valgte. Ingenting av det som skjedde i kirken fikk jeg med meg, shame on me…
Nå lurer du kanskje på hva kirken har med litteraturfestival å gjøre, men på Lillehammer bruker man tydeligvis de saler man har tilgjengelig. Nesten hver kveld klokka 23.00 kunne man derfor høre foredrag i Lillehammer kirke. I denne kirken var forøvrig også homofile velkomne, for jeg kunne blant annet ha hørt Arnfinn Nordbø snakke om boken sin, “Betre død enn homofil”. Det gjorde jeg altså ikke. Om det var selve kirkerommet som ble meg for fremmed, eller tanken på å sitte under den lidende mannen på korset ( Jesus, ikke Nordbø ) med et glass – eller mer – rødvin innenbords, skal være usagt. Men jeg kom altså aldri nærmere Lillehammer kirke enn kirkegården. Den passerte jeg derimot daglig, og hadde dermed muligheten til å konstatere at folk fra Lillehammer ofte blir usedvanlig gamle…
Kanskje derfor de også arrangerer denne festivalen:
Ikke vet jeg hvem de var på vei for å høre på, muligens Camilla Granlien og Norddalsdikterne?
Men ok, nå skal jeg gjøre som Johan Galtung, under hans særdeles underholdende foredrag på åpningsforestillingen på Maihaugen, og IKKE lenger snakke om det jeg IKKE skal snakke om… ( For Galtungs vedkommende, så var det forøvrig Irving, media og egne bøker han ikke skulle snakke om. Så det gjorde han. Lenge …)
Jeg skal isteden presentere disse damene her. Vigdis Hjort og Sahar Khalifeh.
Sahar Khalifeh er en av pakistansk mestselgende forfattere, og hun holdt årets Bjørsnonsforelesning på Høgskolen i Lillehammer. Og for en tale! For en kvinne! Personlig. Sterk. Stolt. Rørende. Undertegnede vil selvfølgelig aldri innrømme det, ikke for noen, men Sahar Khailfeh fikk fram både fukt i øyekroken og klump i halsen. Samt, langt viktigere, den skapte også nye tanker og skaket en og annen inngrodd fordom.
Pakistansk, araber, muslim og kvinne.
Hijab? Undertrykket? Selvmordsbomber? Syvbarnsmor? Taus og kuet?
Hva ser DU for deg?
Bildet mitt er ihvertfall endret for framtiden, det sørget denne kvinnen for. Khalifeh kom til verden i Nabulus på Vestbredden og som den femte datteren på rad i en familie som ønsket seg guttebarn, var hun en stor skuffelse. Skuffelsen vokste opp og har blant annet studert i USA, startet feministbevegleser og jobbet for kvinners kår i Midt-Østen. Hun har blitt en av Pakiistans mest kjente forfattere, og har utgitt ni bøker, hvorav den ene, Arven, er oversatt til norsk. Jeg anbefaler dere, bruk noen minutter, og hør Bjørnsonstalen hennes her.
Den andre kvinnen på bildet, Vigdis Hjort, var på sett og vis festivalens gjennomgangsfigur. Hun ledet åpningseremonien på Maihaugen, hun åpnet Bjørnsonsforedraget, hun intervjuet Sahar Khalifeh på Nansenskolen etterpå., og var visstnok også høyst levende tilstede på litteraturquizen på Banken …
Bildet over er fra Hagefesten, hvor Vigdis Hjort igjen sto for underholdningen, hun holdt et aldeles fornøyelig kåseri på Hagefesten, hvor vi fikk vite sannheten om hennes seksuelle debut… Eller…? Det fikk vi selvfølgelig ikke. Det vi fikk vite var den sannheten hun valgte å servere sine foreldre, og noen ganger er løgnen verre enn realiteteten, men sannheten allikevel umulig å innrømme.
Skjønt, man vet jo aldri, når det er Vigdis Hjort som snakker. Kanskje hun ikke engang var på den hjemme-alene-festen vi ble fortalt om, kanskje er gutten som fikk – eller ikke fikk – deler av henne, rett og slett hentet fra en av hennes egen, ikke engang den helt ærlige, dagbok? Morsomt var det uansett, levende fortalt og strålende visualisert, og en god historie bør som kjent aldri ødelegges med fakta…
Fine sko hadde hun også…
Fra sko og legger til Norsk Forfattersentrum og Nansenskolen. De arrangerte seminar under festivalen, faktisk for fjerde år på rad. Og for de av dere som lurer på om dere skal besøke festivalen neste år: Skriver du, så meld deg på! Variert program, sentral overnatting, nydelig mat, og tilgang til alt som skjer under festivalen for en særdeles rimelig penge. Både sosialt, lærerikt og hyggelig, det anbefales!
Under ser dere noen bilder fra seminarets internfest, den som har øynene med seg, vil også kunne se noen av denne bloggens forfattere…
Men en litteratufestival handler jo ikke bare om sosial omgang, feminisme, homofili og god drikke. Den handler jo også om litteratur… Og under ser du Lillian Wirak Skow fra Larvik som leser egne dikt for fullsatt sal på Nansenskolen:
Prisvinnende Per Petterson deltok selvfølgelig på festival, han kom med både godvær og bok og leste for en absolutt fullsatt park. Etterpå fortsatte han seansen i en langt mer enn fullsatt Banken, men selv om det var både varmt og trangt og man slett ikke så noen ting, så var det absolutt verdt å overvære. For lyden var upåklagelig, og fyren er jo faktisk morsom!
Parken og banken var forøvig populære samlingsteder under hele festivalen, med nye foredrag og opplesninger omtrent hver eneste klokketime. Under er det Larviks store sønn, Ingvar Ambjørnsen som er i ilden, han leste faktisk hele første kapittel av sin kommende bok, “Opp Oridongo.” Og det kapitlet lover godt!
( Vil du lese kapitlet du også, så finner du det på Ambjørnsens hjemmeside, dvs.her. )
Parkområdet var en perle som mange visste å sette pris på …
Og siden været utenfor var nydelig og temperaturen passerte tjue grader med god margin, så var det kanskje ikke så rart at opplesningen til Endre Lund Eriksen, Vidar Kvalshaug og Caterina Cattaneo ikke hadde – forsiktig sagt – fullt så mange tilhørere som Petterson og Ambjørnsen. Men desto hyggeligere for oss fem som faktisk var der!
Undertegnede hadde riktignok et øyeblikks nedtur fordi hun bestandig har sett for seg Vidar Kvalshaug som høy og mørk ( muligens fordi hun ser for seg ALLE dyktige menn som høye og mørke…?) men skuffelsen gikk fort over. For fyren er drevent sjarmerende, novellene gode og jeg fikk gratis og signert bok:-) ( Husket jeg forresten noen gang å si takk? Hvis ikke, en offentlig unnskyldning og en stor takk er herved overlevert! )
Caterina Cattaneo og Madeleine Cederstrøm.
Pitbull-Terjes far, Endre Lund Eriksen, som faktisk er både høy og mørk…
*
Dette innlegget ble langt, men til dere som har hengt med helt ned hit: Takk for oppmerksomheten!
Og – spesielt til dere jeg som hadde gleden av å tilbringe tid sammen med i Lillehammer: Takk for hyggelig selskap!
(Og for den av dere som fremdeles ikke er helt mettet, men som vil se flere bilder fra Lillehammer, internt fra Nansenskolens seminar, av forfattere som leser eller drikker, flere bilder fra hagefesten på Nansenskolen, lekre legger og sko og diverse annet småsnacks. Det finner du her…)
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer