De beste bøkene er som hemmelige rom hvor vi kan gå på oppdagelsesferd. Det kan være velkjente eller helt ukjente rom som åpner seg.
Vi blir kjent med personene, de trer levende ut av boksidene, vi blir glad i dem eller vi avskyr dem.
Alle følelsene får vi ut gjennom de beste bøkene. Still deg åpen som leser, å ta imot!
Aminata er fratatt alt. Fedreland, foreldre, språk og ikke minst navnet sitt. Hele sin identitet og sine røtter. Hun er tolv år, og blir bortført fra sitt elskede Guinea i Afrika til ukjent og skremmende land. Aminata blir tvunget om bord i et slaveskip med kurs for South Carolina. Tittelen på boken er nydelig – og sier mye om budskapet.
Dagen hun møter Chekura fra nabolandsbyen – dagen hun hører noen si hennes navn på sitt eget morsmål, blir et vendepunkt. I den stemmen ligger hele hennes fortid og fremtid – lengsel og håp.
Chekura er som en rød tråd i livet hennes. De to kjemper for sin kjærlighet, og for sine barn, men opplever gang på gang opprivende avskjeder. Slaveeierne er nådeløse og har all makt. Et menneskeliv er lite verd.
Aminata må jobbe på en indigoplantasje i mange år. Det er hardt arbeid, men jenta har en ukuelig optimisme. Hun klamrer seg til livet, håper og tror at hun skal oppleve å bli fri!
Etter å ha lest denne boken er jeg sikker på en ting: Overlevelsen er den sterkeste kraft i oss mennesker – og takk for det. Aminata vil leve! Et brennende ønske om å se igjen sin datter og sitt fedreland, holder henne oppe.
Hun er seig, sterk og sta.
Forfatteren Lawrence Hill er sønn av to kjente borgerettighetstaktivister i Canada. Han har skapt en fantastisk roman som er et levende bilde på slaveriets grenseløse ondskap og ikke minst – på menneskets ukuelige livskraft.
Boken har blitt hyllet av et samstemt internasjonalt kritikerkorp, og har fått flere anerkjente priser.
Språket er glitrende. Fortellingen sterk og levende – og ikke minst viktig.
Og jeg tenker på Arnulf Øverlands sterke ord:
”Du skal ikke tåle så inderlig vel – den urett som ikke rammer deg selv”
Kommentarer