Krimlitteraturen dominerer salgs- og 
utlånsstatistikken, og tar mye av spalteplassen på avisenes kultursider. Mer enn hver tredje bok som selges i norske bokhandlere er nå en krimbok. Hvorfor? Hvorfor er krimsjangeren så populær, er et spørsmål jeg ofte får.
Det har blitt hevdet at fremgangen til krim henger sammen med en samfunnsutvikling preget av tempo, fjernsyn, reality-tv, ukeblader og så videre – som gir fordypningen stadig tyngre kår. At utviklingen skyldes at vi lever i stadig mer underholdningsrettet tid med en generell fordumming i samfunnet.
Jeg er uenig, og tror en kollega av meg som arbeider som etterforskningsleder ved politiet i Drammen kan ha mye rett: -Kanskje har det at folk leser krim noe med fiendebilde vårt å gjøre, sa han. -Du vet, alle nasjoner har sitt eget fiendebilde, noe som samler folket. Under krigen samlet vi oss mot tyskerne. Det førte til identitet og kameratskap, det førte til handlekraft: og heltemot. Folk ble tvunget til å velge side, slik kunne vi skille de gode og de dårlige. Men i det rike Vesten, der det hersker fred og demokrati, er det de kriminelle som har fått denne rollen. Det er deres handlinger som samler oss, fred og fordragelighet har vi nok av, vi trenger puls og trykk, for da føler vi oss levende.
Jeg tror han har et poeng. Denne type litteratur drar leseren med inn i noe spennende og gjør ham/henne i stand til å glemme alt omkring deg. Det dreier det seg om å finne løsningen på en gåte; etterforskeren skal gjenopprette en orden som har blitt forstyrret, og i vår kaotiske virkelighet har en slik gjenopprettelse av lov og orden en appell til leseren.
Samtidig handler krim om den verden vi ser rundt oss, mens annen skjønnlitteratur har en tendens til å være mer innadvendt. Krimsjangeren har vist seg å være en utmerket måte å avsløre råttenskapen i samfunnet på, og bedre egnet til samfunnskritikk enn skjønnlitteratur generelt, ikke minst på grunn av kombinasjonen seriøs tematikk og nettopp høye opplagstall.
Likevel hadde aldri vært lest så mye krim i Norge, dersom det ikke hadde vært kvalitet over det som gis ut. Språklige, stilistiske og formmessige skjønnlitterære grep, samt sosiologiske betraktninger og samtidsanalyse får mer og mer innpass i spenningsromanen.
Bare krim? Frøken Smillas fornemmelse for snø er romankunst av internasjonalt format. Med Hendelser ved vann vant Kerstin Ekman Nordisk Råds litteraturpris.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer