Rundt omkring i fylket vårt sitter det mange dyktige ungdommer og sysler med forskjellige former for litteratur. Noen skriver dikt og noveller, noen skriver og tegner tegneserier. Noe skriver sakprosa eller skuespill, og noen har kanskje allerede fullført den første romanen.
Vet du om et ungt litterært talent? Er du kanskje ett selv? Tips oss! For like gjerne som LIV skriver om de godt etablerte, så vil vi også gjerne presentere de som fremdeles er i startfasen. Kanskje det er nettopp her i LIV at den neste store Vestfold-forfatteren blir intervjuet for aller første gang!
Først ute i det vi håper skal bli en serie, er en gutt. Jonas Larsen, 17 år og bosatt i Larvik. Og helt fersk er han, sin unge alder til tross, ikke…
– Jonas Larsen, du er bare sytten år, men har allerede publisert tegneseriestriper i Blodige Grøss 2 og 3 (Kelpie Forlag) og Serieblekka (antologi utgitt i 2006). Du har også publisert striper på tegneserieportalen nettserier.no, og fått en krimserie i stripeformat, Greven av Larvik, publisert på Østlands Postens nettsider.
I tillegg skriver du manus for en humoristisk stripeserie som heter «Dulpedittene», og har hatt artikler om film på trykk i TAFFI (Tidsskrift av og for filminteresserte) og om tegneserier i fanzinet KVAKK! (Kelpie Forlag).
Til høsten dukker også ett album opp fra Wildside Comix som du har skrevet manus til, og jeg vet at du også er aktiv på flere skriveblogger på nett.
Hvordan har du rukket alt dette, hvor tidlig begynte du egentlig å tegne?
– Jeg startet å tegne serier aktivt allerede når jeg var ti-elleve år, altså ca. siden 2001-2002. Den gangen var det bare en hobby og jeg hadde ingen ambisjoner om å en gang utgi noe som helst. Jeg var svært opptatt av Donald-tegneseriene på denne tiden, spesielt de detaljrike og episke historiene til Don Rosa og Carl Baks, og jeg laget mine egne “forkorta” versjoner av enkelte av deres fortellinger. En tjuesider av Rosa kunne bli en firesider fra min side.
Men med den produksjonen du allerede har bak deg, så må det da etter hvert ha blitt langt mer enn en vanlig hobby?
– Ja, litt senere fikk jeg en drøm om å engang kunne bli serietegner, kanskje til og med leve av dette. Manusskriving drev jeg ikke med da, jeg skisset ganske enkelt opp historiene – pussa ut de feilene jeg gjorde – og tegna med sterkere blyant over etterpå. En egen serie fant jeg også opp: Den tydelig Disney-inspirerte «Mikke Spøkelse», et klønete og arbeidsledig spøkelse med Mikke Mus-shorts og matroslue. Så oppdaget jeg at tegneserier var mye mer enn det jeg innbilte meg. I 2004 (husker datoen, eller rettere sagt – det står på coveret) leste jeg «The League of Extraordinary Gentlemen» og satt igjen med bakoversveis. Hvordan er det mulig å lage noe så bra? Hvem hadde funnet på dette? Alan Moore stod det på coveret. Dermed visste jeg definitivt hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Jeg skulle bli tegneserieforfatter og Alan Moore var forbildet.
– Og nå er du på god vei?
– Tja, jeg har i hvertfall skrevet en del seriemanus, i tilegg til å ha illustrert noe selv, og i 2006 ble jeg godtatt av undergrunnsforlaget Kelpie. I løpet av sommeren skreiv jeg den mørke og dødsfilosofiske tegneserienovellen «Ouijabrettet», som ble sendt til Tomte (dyktig norsk serietegner som briljerer med stemningsfulle sort/hvitt-kontraster), før den så dagens lys på trykk i april 2007. Siden da har jeg skrevet flere ulike manus og samarbeidet med forskjellige tegnere, i tilegg til at jeg har tegnet noe smått selv.
– Ja, jeg har jo allerede nevnt alt du allerede har fått publisert, det er en ganske imponerende oversikt. Har du fått noen tilbakemelding på noe av det du har gjort?
– Ja. Blodige Grøss 3 har fått anmeldelser bla. i Bergens Tidene og på Nettavisa Serienett.no. BT spanderte en terning med fire øyne, noe jeg er mer enn fornøyd med. Tilbakemeldingene jeg har fått forteller meg også at jeg har utviklet meg som historieforteller fra fortellingene i Blodige Grøss 2 til de som f. eks. er å finne i Blodige Grøss 3. Men selv om de senere historiene mine kanskje er litt bedre skrevet enn de tidligste, er «Oujabrettet» min personlige favoritt. Både fordi at det er den første, men også fordi jeg føler at jeg fikk den ganske bra til, i hvert fall innholdsmessig.
*
– Og det er det å leve av å tegne som fremdeles er drømmen?
– Tja, drømmen videre må være å fortsette med flere typer skriving, både tegneseriemanus, litteratur og sakprosa. I tilegg til serier og artikler har jeg drevet en del med dikt og noveller også, og en plass i en dikt- eller novelleantologi ville vært stort. I bunn og grunn har jeg vel et mål om å engang kunne leve av å skrive, og jeg har lenge puslet med idéen om å skrive en roman.
Etter videregående (har ett år igjen) skal jeg enten prøve å komme ut i en eller annen jobb, eller studere litt på høyskole for å kunne komme i en jobb. Når det gjelder yrke er det vel egentlig forfatter jeg har lyst til å bli, men for å kunne leve av det skal man jo være ganske flink. Derfor har jeg tenkt på en del yrker jeg kunne funnet meg godt til rette i: Fotograf, journalist, budbilsjåfør eller barne- og ungdomsarbeider.
– Det der var jo en ganske variert liste over framtidsplaner, hvor starter du?
– Vel, når jeg i juni er ferdig på skolen er jeg faktisk et fagbrev unna å være ferdig utdanna barne- og ungdomsarbeider. Jeg valgte å ta allmennfaglig påbygning slik at jeg har studiekompetanse i tilfelle jeg skulle få lyst til å studere mer. Så det gjenstår i grunn å se hva det blir av meg, jeg er sannelig ikke sikker. Den siste tiden har jeg mista lysten til å ta lengre utdannelse, selv om jeg nok kunne trengt det. Det er bare at jeg er så ustrukturert …
– Ustrukturert? Du er bare sytten år, men du skriver manus, tegner serier og holder på å fullføre videregående, det virker da ganske strukturert på meg… Har du i det hele tatt tid til noe annet?
– Å ja. På fritiden går tiden min til kjæreste, familie, venner og selvsagt til å dyrke andre interesser. Jeg er lidenskapelig opptatt av film, spesielt eldre filmer fra 30- til 70-tallet. Når det kommer til sjangere er jeg relativt altspisende, men facsinasjonen er størst for sjangerne film noir, western og krimdramaer a´la «The Godfather». I tilegg til film interesserer jeg meg voldsomt for litteratur, foto og norrøn mytologi. Også når det gjelder litteratur leser jeg mye forskjellig; alt fra gotiske grøssere som «Dracula» og «Frankenstein» til hardkokt krimlitteratur fra 30-tallet, og det som regnes som den tyngre lektyre.
Og dermed skjønner vi at vi helst ikke bør stjele mer av tiden til dette unge talentet. Men at vi kommer til å høre mer fra den unge mannen framover, er vi ganske så sikre på!
Men før vi gikk fikk vi med oss litt “bonusmateriale”, en helt ny og tidligere upublisert Jonas Larsen-stripe. Denne har vi derfor gleden av å presentere for LIVs lesere.
Værsågod!
For de av dere som vil vite mer om film og musikk eller noe av alt det andre Jonas Larsen interesserer seg for, samt lese noen av diktene og historiene han skriver, så kan dere finner det på hjemmesiden hans her.
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer