Anmeldt av Myriam H. Bjerkli
Jeg føler meg helt spesiell. Det er som å gå omkring i et eget lys. Allerede som barn var jeg innhyllet i en egen glans. Men det var det ingen som så. Ikke før jeg ble voksen og møtte Lillian Ask.
Ordene kommer fra Jonas Eckel; Eckel med c k som han pleier å presentere seg. Jonas Eckel er lagersjef på Tybring Gjedde og bortsett fra etternavnet er det lite som er oppsiktsvekkende ved ham. Han er behersket, lavmælt og korrekt, kler seg nøytralt og er sparsommelig med økonomien.
En dag kommer Lillian Ask inn på lageret for å spørre etter en spesiell sort stearinlys. Hun er lubben og grønnøyd og omgitt av en svak duft av nybrent kaffe. Jonas Eckel tilbyr seg å bringe stearinlysene hjem til henne samme kveld, og snart utgjør de to et umake par og gifter seg. Samlivet er uten de store tildragelser og evnen til kommunikasjon er liten hos begge. I motsetning til Jonas, er Lillian en ødsel person. Pengene brenner i lommen på henne og hun har stor glede av å kjøpe mengder av klær på Fretex ved siden av alle mulige skjønnhetspreparater. Det kan synes som hun er besatt av tanken på å forandre utseende, mens hun blir mer og mer likegyldig i forhold til Jonas og avviser hans tilnærmelser. For å bøte på forholdet foreslår Jonas en tur til Algarve-kysten…
Jonas Eckel
Forfatter: Karin Fossum
Forlag: Cappelen
Karin Fossum har her skrevet en ganske så tynn bok om en mann ved navn Jonas Eckel, Eckel med ck. Og som navnet tilsier, Jonas Eckel er litt ekkel.
Det er Ekcel selv som forteller oss historien, historien om sitt liv generelt, og om sitt ekteskap med Lillian Ask spesielt.
Eckel er en 38 år gammel pedantisk lagerarbeider, ganske alminnelig og kjedelig, noe han synes å trive greit med å være. Inntil han for første gang i sitt liv får nærkontakt med en kvinne. Den litt lubne, kaffeluktende Lillian Ask facsinerer han og gjør hans indre lys synlig. Eller sagt på prinsesse-språk; Lillian Ask er kvinnen som får Eckel til å stråle…..
En stund.
Men den en gang så fristende og kaffeluktende Lillian Ask, blir etter hvert som boken strider frem, redusert til en lite sympatisk og mindre intelligent person. Kun opptatt av sminke, ukebladlesing og shopping. Samt søt likør. En person faktisk like triviell som Eckel selv…
Jonas Eckel ser mer og mer at de ikke har noe felles, og ingen av hans forsøk på å få oppmerksomhet når heller ikke frem. Den lubne, blide og litt enkle jenta han giftet seg med er forandret til en slank og hard isjomfru, som ganske enkelt ikke ønsker hans tilnærmelser på noe vis.
Kanskje hun aldri har ønsket det, kanskje hun aldri har elsket ham?
I håp om å finne tilbake til det snev av romantikk som engang var, overtaler han sin motvillige kone til å bli med på en sydentur.
Hvordan denne turen forløper skal jeg ikke røpe her, men det ligger mellom linjene helt fra starten av boken at historien vil ende i dramatikk. Og det er som er bokens styrke, denne underliggende følelsen Karin Fossum gir oss av at noe kommer til å skje, at noe kanskje allerede har skjedd…
Fossum bygger opp spenningen igjennom Eckels nøytrale, ganske lavmælte beretning, og det er hun meget dyktig til. Vi får et godt innblikk i hva som kan røre seg inne i hodet til en vanlig og kjedelig, men stadig mer desperat mann,
Selve avslutningen derimot, synes jeg dessverre ikke er like troverdig,
Det jeg personlig sitter igjen med etter ha lest denne boken er faktisk først og fremst nysgjerrighet. Nysgjerrighet på hvordan dette trøstesløse samlivet ville sett ut skildret gjennom Lillian Asks øyne…
Anmeldt av Myriam H. Bjerkli
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer