Hei kolleger i Litteratur i Vestfold
Jeg var faktisk i Afrika, når Dagfinn W. Ellefsen mailet meg og foreslo dette forum. Nå, vel hjemme på siste påskedag, er det at jeg igjen kan gjenforene meg med mine medborgere av Larvik generellt og Torstrand spesiellt, etter seksti års bortevære.
Minibiografi: Jeg er født “på Viksfjord” på vei til jordmor Nissen som var mottaker av de fleste jeg senere ble kjent med. Etter en tid i Rekkevik hvor huset tor fyr måtte vi flytte til Repbanegata i særdeles brakkete forhold for så å få “fin” leilighet i Torstrands siste gate på tvers, nemlig Bredsdorfsgate 2 Helt ned til sandtaket mellom de to furumoer og kjærrgår´n. Et paradis for en guttonge i fra 4 til 11 år.
Krigen ble utholdt her i annen etasje med fru Gundersen og hennes to tvillinger Åse og Berit i første etasje: “Korin” og Tor Tex Hansen i samme murhuset men i en helt annen verden. Skoleveien til Torstrand Skole er en roman verd; dette var gata med alle luktene: Tjære fra imprgneringa, sagmugg fra saga, soya fra soyamelsfabrikken, fisk fra Martin Larsen, kanel fra kanelfabrikken og medisin fra dr. Vinderen(Vinner´n) Strandgata hadde alt. Det er dette jeg skriver om for tia i min novellesamling “Mens Heltene Var Borte” og romanbiografien “Hvordan vi Vant Freden” I dette arbeidet trenger jeg all den hjelp jeg kan få, i å huske, fra DERE. De av dere som skulle kjenne undertegnede eller noen av de nevnte i denne presentasjonsprosa; vær vennlig å ta kontakt. Jeg er i en kritisk fase av mine litterære arbeider hvor sluttresearch er viktig og optimal info påkrevet. På Forhånd Takk. OBS: STIKKORD
Litteraturmagasinet.no 
Kommentarer